Du er her

Seaworld - Las Vegas - Williams

Tiden var kommet til å forlate Los Angeles og Buenos park. Da guttene badet kvelden før avreise, fikk de noe som så ut som fugemasse på badeshortsene. Frank klarte å forhandle seg til en fri overnatting på hotellet som erstattning og vi planla derfor å vende tilbake for en natt etter to dagers oppholdet i San Diego. Vi fant ut at det ville være praktisk med en overnatting i forhold til videre reisevei til Las Vegas (Nevada) og Grand Canyon (Arizona). Men først skulle vi på fisketur med guttene, slik vi lovet dem når vi var på «Villmarks turen» vår.
 
 
Fisketuren ved Irving Lake:
"Tilbake til The Lagoon"
 
Vi kom jo ikke tidlig avgårde, som vi først hadde tenkt. Det ble sent når vi kom hjem fra Universials Studios, så vi valgte å sove litt lenger om morgenen. Etter frokost og utsjekking var vi avgårde sånn ca kl 1000. Vi fant lett tilbake til fiskeplassen. Vi gikk inn til utleiebutikken for å leie fiskestenger. Frank og jeg ble overrasket over at vi måtte betaler $ 8 hver for å ikke fiske. Hadde vi valgt å fiske, måtte vi ha betalt $ 22 pr pers. Så moroa kom på: Utleie av fiskestenger $30, fiskekort $33, avgift for Frank meg for å ikke fiske $16, agn $8, tilsammen $87 – hviket vi synes var en stiv pris for å la tre gutter prøve fiskelykken et par timer.
 
Agnet var store fiskebiter i hvitløkslake, det luktet ganske heftig. Vi tilbrakte nærmere 3 timer der, uten å få så mye som et eneste napp. Det var strålende sol, vindstille og 33 varmegrader - alså kokende varmt.
 
  Sikkert alt for varmt for fisken også.
 
Vi ruslet rundt og var litt på klapperslangejakt i tillegg, men det var dårlig med liv, noe vi så klart var glade for med sistnevnte. Vi la medbragt mat (brød, pålegg og drikke) i skyggen ved spisebenkene da vi kom – for å kunne ta en picnic utover dagen. Når strupene var knusktørre og apetitten på topp gikk vi for å spise. Men da hadde noen stjålet begge de medbragte posene.
 
Vi voksne kjente at vi ble skikkelig sure.
Det passet dårlig. Utleiebutikken solgte drikke og snacks, så da ble det noe å spise/drikke.
 
I 16 tiden reiste vi avgårde – mot San Diego. Det var 20 mil dit, men med så bra veier tok det bare to timer å kjøre ned. På freewayen er det på noen strekninger tillatt å kjøre i 70 miles, det tilsvarer ca 115 km – og da går det unna!
Her stopper vi på veien mot San Diego
 
 
Sea World 19.08.10:
Vi var i parken ca 1030, den var åpen til kl 2100. Vi likte parken veldig godt, den var litt roligere enn de to andre (Disneyland og Universial studios). Det virket ikke som om det var så mye folk der, men det var det jo. Det så vi under de ulike showene, da var nesten alle plasser tatt på de enorme tribunene som er rundt bassenget.
 
Vi startet med å se spekkhoggeren «Shamu», med flere, sitt show. Utrolig flott.
 
 
 
 
 
 
 
Vi så også sjøløve/sel show
("It was the Otter guy who did it")
 
delfinshow,
 
kjæledyr show
 
og nytt spekkhogger show på kvelden
 
det hele ble avsluttet med et flott fyrverkeri.
 
Det var selvfølgelig vann...
 
I tillegg var det ting å kjøre, noen få av de kostet penger og noe var inkludert i prisen.
 
Nå som skolen har begynt, la vi inn naturfag og studerte akvariumer, lærte om verden under vann (koraller, anemoner mm).
 
Her i USA blir det mye reising og ustrukturerte dager. Vi har lagt inn litt læring hver dag, men regner med å få mer struktur når vi reiser til Mexico den 26.08.10 for å bo i leid leilighet i en måned. Vi har blant annet dagens engelske ord – alle deltar og Anders har så langt lært det samme som de andre. Bare fire dager siden vi begynte, da Smile
 
Dagen etter Sea World hadde vi en dag til i San Diego før vi skulle reise tilbake til gratis hotellovernatting i Los Angeles/Buenos Park. Vi valgte å reise til gamlebyen i San Diego og der ble vi positivt overrasket.
Det var som å komme inn til en liten meksikansk by
med levende musikk på restauranten (litt sånn indianeraktig med panfløyte og andre instrumenter),
 
små salgsboder og en egen historisk del
med museumer og mange små butikker.
 
Vi koste oss der og fant etterhvert en bar hvor vi tok oss drikke.
Emil så barn som kastet baseball på gresset ved siden av, og kjente sterk lyst til å bli med. Han gikk og spurte – og ble invitert med i spillet. Han kom svett og fornøyd tilbake. Vi måtte etterhvert komme oss videre og avsluttet besøket.
 
 
Vi kjørte tilbake til Los Angeles, stoppet på et kjøpesenter og Frank fikk endelig handlet en Ipad til seg selv. Han har ønsket seg en slik lenge og bestemte seg endelig for å bruke bursdagsgavepengene på en slik.
 
 
 

Det var en ca fire timers kjøretur til Las Vegas fra LA. Vi hadde booket et litt finere hotell denne gangen
(Homewood suites by Hilton) rett utenfor «the strip» i Las Vegas. Vi tillott oss det siden det kun var snakk om en overnatting, betalte ca $ 100. Vi nøt virkelig å komme på hotellet som var alldeles nydelig. Kunne virkelig føle luksusen, myke senger, puter og dyner. Skikkelig frokost med noe mer enn toast og muffins. Myke kritthvite håndklær uten gamle flekker. Hotellet tilbød gratis skyss til «the strip» og dette benyttet vi oss av.
Vi ble satt av utenfor et enormt hotell (Mandalay Bay).
 
Jeg trodde det store med Vegas var casinoene, men aldri har vi sett noe så storslått og spetakulært som hotellene i Vegas. Det flotte hotellet vi bodde på ble jo regnet som lavklasse sammenlignet med de langs stripa.
Inne i lobbyen på "Luxor"
 
"Et hjørne av lobbyen på Mandalay Bay"
 
Det er nesten umulig å beskrive hvor uendelig stort og fantastisk alt var. Hvert hotell var som en egen by, med spisesteder, casino, underholdningssteder, show, det var egne kjøpesentere i hotellene
 
det ene hadde til og med en enorm berg og dalbane
 
integrert (hotell New York).
 
Et annet var utformet som en mega pyramide,
 
et het «Paris» med en mindre utgave av eiffeltårnet på taket, et var gresktinspirert og stort som en hel by. Vi så utallige limosiner og det var flere taxier enn privatbiler å se (Frank spurte - det er ca 5000 taxier i Las Vegas!). Når det etterhvert ble mørkt ute, ble byen enda penere. Det var lys, fossfall, fontener og figurer.
 
"Utenfor fonteneshowet ved Bellagio"
 
 
Masse folk og vi gikk fortsatt nærmest i kø, selvom klokka ble midnatt. Butikker og handlegatene i hotellene var åpne frem til 23-24. Guttene synes det var mye å se på selv om det i utgangspunktet ikke er en barnevennlig by. Jeg digger enarmede banditter og så frem til casinobesøk. Barna hadde lov til å gå gjennom casinoet, men vi ble tilsnakket av vakter så fort vi stoppet opp ved en maskin. Jeg måtte derfor ta meg fem minutter alene, mens Frank og guttene ventet utenfor. Det hele var ganske for gjort, når man ikke vinner blir man fort ferdig. Men det var jo moro så lenge det varte.
 
Et stort minus med Vegas var det åpenlyse salget av eskortetjenester. Menn og kvinner stod lang veien og delte ut visittkort med puppedamer og telefon nummer å ringe. Disse kortene ble kastet på bakken, så den var til tider dekket av «puppekort». Alle som stod og delte ut disse kortene hadde på seg like t-skjorter hvor det stod opplyst telefon nummer å ringe for eskortetjeneste. Anders begynte å samle opp disse for å kaste i søpla (rydde litt), det var det mange som trakk på smilebåndet av. En utrolig travel by, og en opplevelse å ha vært der!
 
Williams:
Etter Vegas reiste vi mot Grand Canyon, og la inn en hotellovernatting på veien. I utgangspunktet tar bilturen fire gode timer, men hele dagen gikk med. Litt køkjøring, en del tissestopp og et litt lengre stopp ved Hoover Dam  - og matpause, førte til at dagen gkk. 
Williams er en liten sjarmerende by, nesten som en forstad til vel besøkte Grand Canyon. Vi ankom den litt over kl 1900. Vi kom rett til en avsperret gågate hvor det foregikk et lite western show. Det viste seg at det er show hver dag kl 1900 hvor fire cowboyer står for underholdningen. Det blir sketsjet, vitset, kranglet, ledd og avfyrt noen løs-skudd. Vi parkerte bilen og løp for å se, men da sluttet det akkurat.
Byen viste seg å være en skikkelig cowboy by.
  
 
   
"bilder fra showet dagen etter"
 
Dette var første gangen vi ikke forhåndsbestilte hotell, vi regnet med å finne et når vi ankom. Vi var innom tre hotell, alle hadde stygge, gamle, møkkete rom som ikke virket særlig innbydende. Ved det første rommet vi så på, hoppet to av guttene rett i senga og sjekket om de var gode å ligge i. Vi rettet på sengeteppet før vi gikk ut, så det ble glatt igjen..
Eieren ville sjekke rommet når vi ikke skulle ha det, og mente vi hadde rotet det skikkelig til. Han fortalte at det er en lov i Arizona som sier at hotellet kan kreve penger hvis sengene er rørt. Det er kun lov til å se på rommet, ingenting må røres. Vi slapp å betale denne gangen – og lærte at vi aldri må røre noe. Det fjerde hotellet vi sjekket var kjempebra – det luktet godt og rent, var nyopppusset og innbydende. Og ikke særlig dyrere.
 
 
Dagen etter spiste vi middag på en restaurant som grillet kjøttet ute og hadde musiker som underholdt med sang og gitarspill. Vi bestilte familietallerken med spareribs og fikk nygrillet, mørt kjøtt, maiskolber, rundtstykker, cole slaw (kål salat), bønner og fries.
(Og hjemmebrygget øl - Frank ref.) Alt veldig godt. Anders ble fort ferdig og ville gjerne ha tannpirker der og da. Vi sa han fikk gå å spørre servitrisa selv hvis han ikke ville vente til vi var ferdige. Vi sa hva han skulle si (Can I have a toothpick?). Han øvde en gang, forsvant inn i restauranten (vi satt ute) og kom tilbake og sa hun hadde sagt «A moment». Og riktignok – hun kom med tannpirkere til bordet etter kort tid. Flinke gutten min Smile
 
Frank skriver bloggen om Grand Canyon besøket, han ble helt bergtatt. Må allikevel nevne tilbaketuren fra Grand Canyon til Los Angeles i dag. Hadde tenkt til å dele opp kjøredagen, men bestemte oss for å ta hele turen i dag, slik at vi kan få vår siste dag på en California strand på laaang tid i morgen, som er vår siste hele dag her. Vi har kjørt 73 mil på ca 7-8 timer. Det har vært fine, store veier med lite trafikk deler av turen. Det gikk fort unna, helt frem til jeg hørte Frank banne høyt ved siden av meg.
 
Da var det politi med blålys bak oss. Vi kjørte inn til siden, alle satt som prester. Politiet kom frem og sa at dette hadde gått litt fort unna, ca 10 miles over tillatt fartsgrense.
Frank måtte vise førerkort, politimannen spurte litt om hvor vi skulle og hvorfor så dårlig tid? Frank svarte høflig og politiet endte med å si «I am not gone mess with you. Just slow down, okay?».
Phhhhu, der var vi heldige. Fartsgrensen ble ikke overskredet resten av turen og det er sjelden jeg har sett Frank svette så han blir rød i momsen mens han sitter rolig Smile  

 

 

Kommentarer

Dette er som om vi er med dere! Og for en flink og språkmektig 5-åring vi har i familien!Very nice boy, little Anders!Synd det ikke ble fisk på gutta,kanskje like bra, - hvordan skulle Monica tilbredt den??? Opplevelsene deres står i kø,flotte bilder og kommentarer,- dagens høydepunkt og åpne bloggen deres!Og Frank:kan du med egen ord fortelle om følelsen av og bli stoppet av polisen?? Ha-ha, vi skulle gjerne sett deg da! Pakka dere sendte kom mandag, i-paden har Tom fått og resten sendt til Magnor. God tur til Mexico, vi gleder oss til rapporter derfra! Varm klem fra Moje og Beste.

oi det var mange fine otell- kjørte dere bergdalebanen i otellet. var det gøy på å se på fiskene iøre kunster.litt vansklig for Anders å lære seg ett engelsk or vær dag. jeg har lært play ground og skipping rope idag. Hilsen Maren

Hei det er aurora har dere det bra.Det ser ut som at det er en spennene reise.Hotelene ser fine og spenne ut.Og parkene ser døts kule ut. Det vi lærer i Nosk er replikker. hilsen alle i 4trin .Og hilsen Aurora. JEG SKRIVER JEME .

Jeg koser meg med å lese bloggen deres. Fortsett å dele bilder og opplevelser. Ser at dere har det veldig bra Smile Kos dere videre. Klem fra Line N.

Skriv ny kommentar

Full HTML

Plain text

Copyright lillevik-denstorereisen.no. Alle rettigheter reservert. Bruk av materiale fra lillevik-denstorereisen.no er forbudt uten skriftlig samtykke.

Theme by Danetsoft and Danang Probo Sayekti inspired by Maksimer