Vi ankom huset vi har leid på fredag, Moje og Beste skulle komme på mandag. Vi var spente på huset, ville det være like flott som vi trodde? Og gjett om det var! Ganske nytt hus med tre soverom, to bad, flott uteplass og privat basseng - i tillegg til et større basseng på fellesområdet.
"Gutta var i bassenget før vi rakk å lukke opp sekkene..."
"Og Frank måtte teste sofaen på terrassen:-))"
Guttene var i bassenget før vi rakk å komme inn med sekkene. Vi brukte helgen på å komme i orden og å se oss omkring i området og i litt av byen. Moje og Beste landet i Bangkok klokken 0630 mandag morgen, og vi ventet dem hit i 10-11 tiden (Med Toyotan som kjørte oss på fredag...). Planen var å gi dem en varm mottagelse med pådekket frokostbord, blomster på bordet, nytraktet kaffe og no godt til kaffen. Og velkomsten skulle selvfølgelig filmes. Alt hadde gått så glatt og greit for dem, at de var her allerde 0945 – og da var selvfølgelig ikke vi klare. Vi rakk såvidt å få rotet frem kamera så vi rakk å få et bilde av glade gutter som styrtet mot besteforeldrene sine. De hadde gledet seg fælt! Så utrolig koselig å se igjen familien etter fire måneder på reisefot.
"Endelig gjenforent med Moje og Beste"
Medbrakt fra Norge:
Og dagen ble som en tjuvstart på julaften. For i kofferten hadde de med seg litt av hvert. Guttene ønsket seg kun en ting fra Norge, og det var nye Donald blader. Takk til snille tante! Jeg fikk det jeg ønsket meg, flere lypsyl (lebepomade). Frank ønsket seg ingen ting. Guttene fikk også hver sin julestrømpe med godteri, en førjulsgave fra nok en snill tante og onkel. Ellers var det twist, freia sjokoladeblanding, adventslys sjokoladekalender til alle fem, pinnekjøtt til julaften, polly julemiks, kaviar og norske aviser. For ikke å glemme pepperkakedeig og pepperkakehus til å lime sammen. Vi har bare stekeplater her, så pepperkakedeigen gikk ned på høykant og halvkiloen varte akkurat i en og en halv dag. Gjett om gutta koste seg! Og etter hva jeg har skjønt, så er det med noen julegaver i kofferten også
"Blader og norsk lesestoff..."
"Når skal vi lage pepperkakehus? Nå? Pleeeease??"
Sentrum av Hua Hin:
Hua Hin er et deilig feriested, men litt sånn som det er i syden. Mange skandinaviske restauranter, betjening som kan snakke både norsk og svensk, skreddere som inviterer deg inn i butikken med noen norske strofer og massevis av turister fra Norge og Sverige. Hadde ikke blitt så overrasket om vi møtte på kjentfolk her, nei. Stranden er også som en vanlig sydenstrand, ikke noe krystallklart vann her. Men stedet er allikevel svært annerledes enn sydenferier. Kontrastene her er store, flotte villaer ligger side ved side av boligområder som består av blikkskur. Fattigdommen er svært synlig, selvom Hua Hin helt sikkert ikke vil være stedet vi ser mest fattigdom når vi loffer rundt i Asia. Det er svært mange løshunder her, og det som er vondt å se er at mange av de er skadet. Disse dagene har vi sett mange hunder som halter eller går med store, åpne sår som er virkelig stygge og som hadde trengt veterinærbehandling.
"Denne hunden kunne ikke ha det godt!"
"På fortausrestauranten ved Night-Market"
"Fire på rad mens vi venter på maten, Emil er nesten uslåelig"
Folket her er svært vennlige og imøtekommende. Og veldig glade i barn. Dessuten er det billig å leve her. Vi har lunsjet nede i gaten, og prisen for en porsjon stekt ris med kylling er kr 4,- Der spiste og drakk alle syv for under hundrelappen. Det er flere markeder her og det er billig å handle. Mye å se på, god stemning og like mye en turistopplevelse som en handleopplevelse. Og så er det utrolig mye god mat som selges der. Mye fersk sjømat som grilles og kokes og små boder som lager bananpannekaker, friske smooties etc. En annen ting som også er billig her, er massajse og spa. I går tok vi alle massasje, jeg og guttene hadde fotmassasje. Morsomt å se guttene sitte som små prinser på rekke og rad. Anders fikk latterkula, det kilte så veldig. Det livet opp i salongen, alle lo med han – både kunder og ansatte. Jeg måtte til slutt bli litt streng med han, han klarte ikke å slutte og folk ønsker jo å sitte og slappe av under spa behandling.
"Bananpannekake med sjokoladesaus, mmmm"
Turer i distriktet (Adventure Park og Monkey Mountain):
Vi bor ca tre km fra sentrum og bruker en fast taxi til å kjøre oss. En svært hyggelig og flink kvinnelig sjåfør som tar oss med rundt for en rimelig penge. Er hun opptatt, så sender hun mannen sin. Vi reiste en dag til en adventure park hvor det var ulike aktiviteter. Der kunne vi kjøpe ulike pakker med opplevelser, feks ri på elefant, se på ulike show, få bilde, mate dyrene etc, men dette synes vi var dyrt. Det var opptil 500,- kr pr person.
"Sunee, vår faste taxi-sjåfør"
"Sammen igjen..."
Vi valgte derfor å kun bli med på kobra- og krokodille show. Det var bare fire andre der i tillegg til oss. Kobra showet var skummelt å se på, han var ganske så vågal den stakkars mannen som har dette som jobb. Han ble faktisk bitt av den ene slangen, men det var heldigvis en av de ugiftige, selvom det nok er smertefullt å bli bitt. Han blødde fra hånden, men fortsatte som om ingen ting hadde hendt. Den ene fingeren hans var deformet og så ut som en tykk pølse. Han forytalte til Emil at det skyldtes et kobrabitt for noen år siden. Krokodilleshowet var greit, men ikke noe mer enn det.
"Kobrashow"
Vi kunne titte på de andre dyrene i parken der etter showet. Det var en hissig apekatt som satt lenket til halsen, en liten babyelefant som stod bundet fast med tykk kjetting uten mulighet til å gå et skritt, som også skrek i misnøye (de forklarte at den hadde vært rampete), gullfisk som vi kunne mate med tåteflaske (!) mot en liten betaling, det samme med noen geiter. I tillegg til mange elefanter.
"Hvem er mest nervøs, Emil eller foreldrene hans...?"
(PS: denne slangen er ikke giftig!)
"Handa til slangemannen - sjekk pekefingeren..."
"Elefantmating med bananer"
Vi betalte for en kurv med bananer som vi kunne bruke til å mate babyelefanten. Selvom cobrashowet var spennende å se på, tror jeg ikke at jeg vil anbefale stedet. Til det ble dyrene der tatt for dårlig vare på, og det var for dyrt.
"Vel, hvis en skal prøve det meste..."
"Apen ville også ha litt mat"
Monkey mountain (khao Takiab):
Ved et tempelområde sør for sentrum - wat takiab, bor det haugevis med ville aper. Vi var der en kort tur etter adventure parken. Vi gikk opp alle trappene for å se på tempelet. I mens var det aper rundt oss på alle kanter. Guttene synes dette var helt storartet og de var svært misfornøye med foreldrene sine når vi reiste derifra for å få oss litt lunsj. Det endte med at vi lovet dem en ny tur dit.
"Moje på trappene til Wat takiab, hun måtte dekke til bena"
"Massevis av aper på vei opp den lange trappen...hmm, en med solbriller og sekk"
"Munkene solgte blomster nede ved trappestarten og sendte de ned med denne løpestrengen etterhvert som det ble fullt ved tempelet, pappa mente dette var opphavet til "Monke(y)-business"!!"
Vi valgte å spise på en liten lokal fiskerestaurant som rett og slett lå på brygga. Fiskebåtene lå tett i tett ved bryggen – og fiskerene måtte gå gjennom spisestedet for å gå i båten sin. Servitøren kunne ikke et ord engelsk, men vi klarte da å få bestilt mat – og det smakte godt!
"På bryggerestaurant"
"Tok litt tid for noen å godta at dette var trygt"
Allerede i dag ble det ny tur til apefjellet, guttene så veldig frem til det. I dag hadde vi bedre tid og gikk rundt på større deler av området. Og det er jammen mange aper der. Og de er skikkelig frekke, de river alt ut av hendene på deg., hvis de klarer. I tillegg til alle apene, er det mange løshunder der, flere med stygge skader. Stedet er svært forfallent, det ligger søppel overalt og det ser ut til at de fleste husene er fraflyttet. I tillegg så er det apedritt/tiss over det hele. Men gutta elsker stedet og apene. Det er jo utvilsomt eksotisk og svært langt fra vår norske hverdag å rusle rundt med ville aper på alle kanter. Det er ikke umulig det blir ennå en tur dit.
"Jonas fikk mange flotte bilder"
Kongen har bursdag 05.12.10
Kongen i Thailand har en unik posisjon i det thailandske samfunnet og han symboliserer stabilitet i et land som har vært preget av mye politisk uro. Han er en høyt elsket og respektert mann og det bærer Hua Hin preg av. Jeg vet ikke om det blir pyntet og gjort i stand like mye over alt i Thailand, eller om det er spesielt mye her siden han har feriehus her. Overalt er det svære plakater med bilde av kongen. Så og si alle restauranter har bilder av kongen og dronningen på veggen. Sentrum er vakkert pyntet med lys og lyslykter over det hele. Sånn sett minner det om desember måned hjemme med lys i trær og rundt bygninger. Bare at det er enornt mye mer her enn hjemme. Det er et vakkert skue. I går gikk vi forbi en gruppe med ungdommer som satt og sang den samme sangen om att og om att. Sangen var til ære for kongen og alle ble invitert til å delta i sangen, slik at den kunne fortsette helt frem til Den store dagen. På en stor lystavle lyste tallene på hvor lenge de hadde sunget, 74 timer. Det er tre farger som går igjen i disse dager. Gult, blått og rosa. Kongen er født på en mandag – som har gul farge. Dronningen er født på en fredag - som har blå farge. Etter en sykehusinnleggelse møtte kongen folket i rosa skjorte. Det er blitt symbolet på styrke og god helse. Så på burdagen hans kler man seg i enten gult eller rosa når man går til byen for å feire. Han blir forresten 84 år gammel. I morgen bærer det avgårde til byen, feiringen er noe vi tror det er verdt å få med seg. Hvordan det var, vil vi skrive om i neste blogginnlegg.
Vi reiste fra Bangkok mandag morgen, minibussen jeg hadde bestilt og avtalt pris for var plutselig blitt til en stasjonsvogn, så Monica og barna satt fire i baksetet, det gikk akkurat, trangt men mulig, ikke så overraskende lenger at avtalene ikke blir slik en hadde tenkt:-)
Reiseveien bød på nye artigheter, mennesker som er stablet på lasteplan på biler som ligger i 120 km/t, veikroer som egentlig bare var skur som ble holdt oppe av bambusstokker og reip - med massevis av trailere parkert langs ved hovedveien, fire trailere fra samme firma står langs ved veien, alle sjåførene og hjelpemennene jobber med dekkskifte på den ene bilen - det er tydelig at kostnader til reparasjoner blir holdt nede ved at sjåfører er mekanikere - servicebiler har jeg ennå ikke sett langs veiene her - i stor kontrast til forholdene hjemme...
"Denne farkosten holdt samme fart som de andre på motorveien"
"Når det ikke er plass til flere inne i bilen..."
"På vei forbi Bangkok så vi denne SVÆRE elefanten..."
Hotellet var virkelig et høydepunkt, litt bortgjemt fra stranden, lite og stusselig basseng, men rommet - virkelig en perle med 84 kvm. nyoppusset, to soverom, to bad, egen tv-krok, tv på alle rom, minikjøkken og deilige senger - her var det ingen problemer å ta seg en hvil når en måtte ønske det - dessuten viste frokosten seg å være god, men det er jo ikke hotellet vi skal være på - vi er da på oppdagelsestur.
"Jonas er inne på hovedsoveværelset"
"Ser det ikke deilig ut?"
Vi sov godt på hotellet, deilig med adskilte soverom og gode senger,har jo blitt vant med at vi må leie to rom, og de har vanligvis ikke dør i mellom. Etter frokost fant vi ut at hotellet hadde skyss til hovedgaten ovenfor stranden, dermed slapp vi å gå den biten.
Taxi i Pattaya er ikke som Bangkok, der finnes få "vanlige" biler, ingen tuk-tukker og ingen busser, derimot er det masser av "Bath-busser", små pick-up'er som er bygget om, med benkerader og stigtrinn bak, elegant og lettvint - og prisen - 10 bath pr. pers - uansett lengde, så sant du satt på den veien bilen kjørte og du ikke bestilte den til et spesielt sted.
"På bath-bussen"
"Gaterestaurantene er like innbydende..."
Monica har holdt kontakt med "Piura", en mor med to barn, som også er på jorden-rundt reise (les bloggen deres her), hun startet for ca. to uker siden og har Kina og Thailand som første stopper - dermed passet det med et møte i Jomtien, hvor de har sin base. Vi ordnet en bath-bus og etter litt leting fant vi frem til de. Det ble et hyggelig møte og barna fant tonen med en gang.
Onsdag tok vi for oss Pattaya, med stranden først og byen på ettermiddag/kvelden. Vel, hva kan en si - jeg har hørt at Pattaya sliter med et dårlig rykte, først og fremst på grunn av sexhandelen, alle horene og transvestittene. Skulle noen spurt meg, ville jeg nok tatt med en sliten strand med urent vann i tillegg til overnevnte!
Jeg fant det vanskelig å ikke gjøre meg opp en mening om de mange mennene som vandret rundt med store ølmager og små vakre thai-damer, uten noen gang å ha pratet med de eller å vite noe om bakgrunnen deres. På de mange apotekene reklamertes det for hiv/aids tester. Reiseanbelinger fra meg går nok til andre steder i Thailand - men til nå har jeg jo bare vært i Bangkok - i en altfor kort uke...
"Først stranden..."
"..så walking street, Pattaya"
Torsdag tok vi fergen til Koh Larn (koh = øy) med våre nyvunne venner - vi ble lurt, nok en gang - meningen var å ta den offentlige fergen til fergeleiet på øya, men havnet på en dyrere liten smal ferge til en skikkelig turistfelle, der vi ble skipet inn til stranden med shuttlebåter, men vi koste oss på stranden, som var flott, og barna hadde det helt topp sammen, Emil, Jonas og Anders lekte med Storebror og Veslesøster hele dagen, dessuten hadde vi felles middag på kvelden, vanskelig å ta farvel når de rekker å bli så glade i hverandre. Vi får sørge for å arrangere møter når vi kommer til Norge også.
"Alle måtte sitte ned så ikke båten fikk vekten feil plassert?!?"
"Vi tror det var redningsvester til nesten alle..."
"Shuttlebåten inn til stranden"
"Sjekk motoren... tatt rett ut av lastebilen"
"Anders ville ha blåskjell til strandlunsj, fine vaner??"
Deretter ble det pakking, neste stopp Hua Hin - jeg fant en taxi-mann, fast pris til Bangkok togstasjon i en minibuss? Ikke en vanlig drosje eller noe sånt, kun minibuss!! Jeg tror Monica var veldig fornøyd med meg - hun hørte jeg forhandlet frem en god pris for en skikkelig minibuss:-)
Fredag; Dusj, frokost, pakke resten, utsjekking, betale det vi hadde brukt ekstra, vi er klare til å dra til Hua Hin -
- og hva står utenfor hotellet og venter? En Toyota Camry stasjonsvogn....
Vi landet i Bangkok ca 1630, men det skulle ta noen timer før vi var innstalerte på hotellrommet. Vi var slitne etter en ni og en halv times flytur, men spente på vårt første møte med Asia. Flyturen gikk fint, vi har lest at Thaiair er kåret til verdens beste flyselskap å fly med, og var derfor ekstra forventningsfulle før flyturen. Det var bra og fly med de, men New Zealand air var klart bedre. Bedre skjermer på seteryggen med større utvalg og behagligere seter med større beinplass. Og servicen var også hakket bedre med utrolig vennlig personalet. Men bevares, god servise på Thaiair også, ikke noe å klage på der.
"På tide med en flytur - igjen"
Vi hadde avtale med hotellet om å bli hentet, men fant ingen med navnet Lillevik på. Vi ble fanget opp av en hyggelig dame som skulle hjelpe oss å finne ut av dette. Mens hun ringte, ble vi presentert for flere ulike aktivitetstilbud – som vi var såååå heldige å få superpris på akkurat denne dagen. Vi valgte å kjøpe den ene turen, som var en tempeltur med personlig guide (statlig ansatt) i bil med aiorcondition ($ 50). Etter bestilling tok damen med oss lenger bort i ankomsthallen, og jaggu meg, der stod sjåføren med «FRANK LILLEVIK» plakaten. Vi ble fraktet til hotellet i en behagelig bil, og det var godt, for trafikken stod dønn stille. Knapt så vi beveget oss fremover. Nå var klokken blitt nærmere 2030 og med tidsforskjellen var klokken 0030 for vår biologiske klokke.
Når vi endelig var fremme ved hotellet, så beklaget personalet at det var skjedd en feil og at hotellet var fullbooket. De hadde imidlertid leiligheter med store, behaglige rom et annet sted i byen. Det var ikke annet å gjøre enn å sette seg inn i to taxier. Hotellet ordnet dette, men det var med en litt ubehagelig følelse jeg satt i en taxi sammen med Anders, uten å vite navnet på hotellet og uten penger. Men alt gikk fint og vi ble plassert i leilighet i «State Tower», hvor den andre halvdelen av bygget er et femstjerners hotell. Rom i 34 og 35 etg – for en utsikt! Slitt og enkelt, men veldig romslige leiligheter. Vi var stuptrøtte etter en lang dag og sovnet straks.
"Bangkok sett fra 34. etg - Lebua State Tower"
"Slik så frokostene ut"
Kaosbyen:
Bangkok er uoversiktelig, kaotisk, støyende, spennende, frekk, forurenset, sjarmerende og vennlig. Etter to dager her, følte vi oss på ingen måte «mette» og valgte å forlenge oppholdet med tre dager som ble til fire på grunn av lysfestival på den planlagte avreisedagen (21.11.10). Emil kom med følgende utsagn her om dagen: « Bangkok er som Asias New York» - og det er vi voksne helt enig i :).
"Is og slush er deilig i varmen - det er rundt 30 grader hele tiden"
Det er utrolig mye å se og gjøre her, det er travelt, trafikken er helt vill, det kjennes som vi går i en biltunnel inne i mellom (eksos i luften), det er mye å handle her og det er billig. Fortauene er fylt opp med matbord hvor retter tilberedes, kokes, stekes, friteres og selges. Andre selger frukt og grønnsaker. Vi sirkler oss mellom bodene, frityrgryter og alle menneskene med et godt øye på barna.
"Fiskehandleren i Bangkok" (ikke bokhandleren i Kabul...)
Alt er annerledes enn hjemme i Norge og vi blir ekstra glade for å bo i et så flott, trygt og ivaretagende land som Norge er. I folkemengdene her støter vi på tiggere, flere er forkløplet, noen sitter uten armer og bein, en hadde deformerte hender og føtter, en satt nærmest uten ansikt – det så ut til at syre hadde ødelagt det, blinde står med koppen foran seg og ber om en slant. Det er en brutal virkelighet. Jonas er den som gir bort det han har av småpenger når han passerer noen som trenger dem bedre enn han.
Vi måtte bytte hotell og nå bor vi på Swan hotell (2 stjerner) som er helt topp. Rent og pent, basseng, sentralt, familievennlig og med god frokost. Vi betalte 3000 bath pr natt (ca Nk 600,-) for et trippel rom og et to manns rom, som ligger ved siden av hverandre. Deilig med basseng og det blir litt bading på formiddagen før vi forsvinner ut i storbyen.
Tempeltur med guiden, Sainei:
"Wat Traimit"
Vi ble hentet som avtalt av en smilende Sainei kl 09 om morgenen. Han tok oss til det første tempelet, Wat Traimit. Her så vi en buddah som er laget av fem og en halvt tonn med rent gull.
"Guiden Sainei med Jonas og Emil"
"Buddhaen har en fantastisk historie - klikk her for å lese mer"
Det neste tempelet, What Poh, viste oss en liggende buddah 46 m lang og 15 m. høy. Under fotbladene var det 108 symboler for lykke. Ved å gi en liten donasjon fikk vi en skål med småmynt til å legge i 108 krukker som skal gjenspeile lykkesymbolene. Når mynten legges i, skal man be for de tingene man ønsker seg i livet. Anders kunne fortelle at han hadde bedt om at han ikke skal glemme at han skal åpne sin egen dyrehage når han blir voksen – og at han ikke skal få lyst til å drikke seg full når han blir ungdom.
"Hva ønsker du deg da??"
Sainei kunne fortelle at det finnes 400 templer i Bangkok og 32 000 i Thailand. Så langt var vi veldig fornøyde med turen, vi lærte mye og var glade for å ha kjøpt et opplegg uten noe lureri. Ellers så opplever vi at noen forsøker å snyte oss for noen kroner hele tiden, det skal jeg skrive mer om senere i innlegget. Når vi kom til den siste delen av turen, fortalte guiden Sainei at vi skulle på en båttur langs elven. Litt overrasket over det, siden vi ikke oppfattet det når vi kjøpte turen. Ved båtstedet bad Sainei Frank om å komme å betale, alt skjedde i en fart. Han hjalp nærmest Frank å ta pengene ut av lommeboken. 1800 bath takk. Vi måtte til og med betale for Sainei. Bortsett fra at vi følte oss lurt, noe vi fortalte guiden og som han beklaget, var båtturen veldig bra.
Vi ble tatt med nedover elven og så et roligere Bangkok. Hus på påler hvor fattige lever, husene var slumaktige, det var såvidt noen av husene hang sammen. En fisker satt i en liten båt og dro inn fiskegarn med dagens fangst i. Høydepunktet for guttene var når vi stanset ved en gammel kone som solge brød til å mate fiskene med. To loff ble revet opp til fiskemat. Og for et syn! Store fisker slåss om smulene, det kokte rundt oss. Det var så vi kunne mate fiskene fra hånden. Vi kunne også ha løftet fiskene rett opp i båten, om vi ville hatt med en fisk hjem (noe Anders gjerne ville). Fiskene hadde ikke tenner, så derfor var det ekstra morsomt å mate fra hånden.
"Mer ryddig og strukturert her enn på mange andre plasser langs elven"
"Har vi det moro dere?"
Nå begynte vi å bli slitne og ikke minst sultne. Klokken var 14 og vi hadde ikke spist siden frokost (turen skulle vare til 1200). Sainei tok oss med til en lokal cafe før han skulle gi oss en sightseeing i byen. Vi undret oss over at han ikke avsluttet turen. Men Sainei, som snakket hele tiden, sa han elsket oss, og at vi skulle ha en fin dag sammen. Etter mat gikk ferden rett til en silkebutikk, vi takket nei – siden vi ikke skulle ha noe slikt. Sainei insisterte så hardt at vi valgte å gå inn. Butikken var selvfølgelig en skredderbutikk som ville ha oss til å titte – burde ikke kjøpe noe – bare se. Heldigvis lot vi oss ikke overtale, selvom det var mye fristende der. Etter dette bad vi om å bli kjørt tilbake til hotellet.
"På kafeen Sainei anbefalte"
"Men Sainei skulle ikke ha mat - hmmm, dårlig varsel?"
Shopping og mat:
Vi har vært flere ganger i det megastore kjøpesenteret MBK. Det er så stort at vi ikke har oversikt over hvor stort det egentlig er. Nye steder vi ikke har vært på hver gang. Det finnes både billige og dyre butikker her. Enormt mange spisesteder, flere etasjer med ulike matsteder. Et bra sted å shoppe.
På MBK, i 7 etg, spiste vi på en restaurant med et artig konsept. Vi betalte ca 300 bath pr pers ( 60,-), da kunne vi spise så mye vi ville i 1 time og 20 min. Vi satt rundt benker hvor det går et rullebånd med mat. Ta det du vil ha. Alle fikk en suppekjele foran seg, som ble satt i et hull som du koblet til varme på. Maten fra rullebåndet kokte vi i kjelen vår. Det var også buffet der med lekker shushi, kyllingklubber, ris, iskrem, brus mm. Alle likte noe og guttene koste seg med maten. Anbefales!
Guttas drøm er Pantip plaza, seks etg med bare elektronikk. Her kunne alt av duppeditter kjøpes. Nå tror jeg at jeg vet hvordan Frank har det når jeg ser på klær med Frank på slep (er ikke ofte jeg får lurt han med da). Men det selges mye kopi varer, som selvfølgelig er mye billigere, men vær obs så man ikke tror en handler ekte saker.
"Pappas kjøpesenter..."
"..og guttas da:-)"
Slangefarmen:
Det finnes en slangefarm midt i byen som er åpen for besøkende. Her lages det motgift til slangebitt, og til det trengs det slangegift. Det er ulike slanger å se på, både giftige og ikke giftige. I tillegg er det slangeshow hvor ansatte viser frem store, farlige slanger. De tas ut av boksen og slangene tirres til å angripe vokteren. Så skummelt ut, men de var skikkelig drevne. Vi lærte om hvordan slangebitt skal behandles hvis uhellet først skulle være ute. Vi betalte 500 bath for alle fem, og det var det verdt. Stedet anbefales.
"Slangetemmeren"
"Pass opp..."
"...gikk bra i dag også!?!"
"Neida, vi er ikke så veldig redde..."
"Det her er jo bare moro - hva er de over så bekymret for??"
Weekend marked:
På lørdag tok vi skytrain (BTS) til Mo Chit, og kom rett til markedet. Vi reiste sammen med Inger Johanne, en trivelig dame fra Trondheim som bor på samme hotell som oss, og som også kunne tenke seg å besøke markedet. Dette markedet anses for å være verdens største og alt mulig rart selges her. Vi fikk tak i kart over området, som deles ut gratis. Utrolig mye å se og selv om vi tilbrakte flere timer der, rakk vi bare å se en krok av markedet og alt som selges. (Les mer om markedet her)
"Trenger mer enn en dag for å pløye gjennom 15 000 boder og butikker"
"Matpause på en av kafeene"
Loi Kratong festival (flytende lys):
I kveld har vi vært med på Loi Kratong festivalen og det har vært helt vilt. Aldri har vi vel gått i mer trengsel og opplevd større kaos. Jeg tror alle de åtte millionene som bor her, pluss turistene, har vært ute ved elven. Langs eleven er områder pyntet med tusenvis av lys, det selges vakre dekorasjoner med blomster og lys. Disse sendes ut på elven med påtente små stearinlys og røkelse. Med disse sendes nag, sinne og negativitet. Det regnes som den mest romantiske festivalen i Thailand.
"Det glade vannvidd"
Det er markeder og matboder over alt og fyrstikkselgerene har vel årets beste salg i dag. Ved kaia solgte de små skilpadder, ål, fisker og fugler. Etter press fra guttene, gav vi etter, og lot de kjøpe en liten skilpadde hver for å sette dem ut i elven. Det ble også solgt og sendt opp lyslykter, slik at også himmelen var fylt med brennende lykter. I tillegg har det vært fyrverkerier på ulike steder i byen i hele kveld. Det var også satt opp scener hvor det var dans, sang og underholdning. Byen har vært fylt med svette mennesker, ulike lukter, støy og mengder av synsinntrykk, det er nesten så det blir for mye å ta inn. Nå slapper vi av på rommet og gjør klart til avreise til Pattaya i morgen. Der skal vi være i fem dager, da reiser vi til Hua Hinn og venter på Moje og Beste. I Pattaya håper vi å treffe en annen familie (mor med to barn) som også er på jorden rundt reise (se: pustepause.com). Det håper vi at vi får til!
"En liten pustepause i Lumpini Park, vi leier to tråkkebåter og koser oss en time"
Kulturkræsj:
Det er en ting vi ikke har vært skikkelig forberedt på, og det er alt lureriet vi blir forsøkt utsatt for hele tiden. Skal vi ta taxi, er det flere som nekter å sette på takstometeret og heller vil avtale en høyere fast pris med oss. Noe vi ikke går med på, noe som har ført til at vi har gått ut av noen taxier i protest. Noen starter med takstometer for så å slå det av. Stort sett alle foreslår å ta oss til seafodmarked hvis vi ønsker å spise, alle vil selge oss tur til et elefant show, flere forslår å ta oss til andre steder enn vi ønsker og forteller at stedet vi skal til er nedlagt, har dårlig mat osv, slik at vi reiser dit de vil. Vi blir stoppet av «vennlige» mennesker som etter litt kommer frem med agendaen sin, som gjerne er å bruke deres taxi for å dra til et sted de foreslår. De forteller som oftest at stedet vi skal til ikke er bra/har brent ned osv. Tuk-tukene holder vi oss unna, vi sitter veldig ubeskyttet i trafikkkaoset og grisekjøringen som foregår her. Men vi lot oss overtale til en tur siden sjåføren sa vi ikke kom til å kjøre i de værste traffikgatene, noe som selvfølgelig bare var tull. Ble da tatt med til informasjons senter på veien. Det viste seg at alle som tar med turister hit får et stempel som kan brukes til gratis drivstoff. Og turisitinformasjonen er et av mange reisebyråer. Det er uvant å forholde seg til dette. Men ellers opplever vi at menneskene her er vennlige og smilende. Vi er da i smilets land og Englenes by!!
"Sjåføren tok oss med til turistinformasjonen..."
"Artig å snike seg mellom trafikken med disse kjøretøyene"
!" 
Siste kommentarer