Thailand

I dag har det vært en litt i overkant spennende dag. Etter å ha ventet på toget til Bangkok i nærmere fem timer i går, fikk  vi fikk beskjed om at toget var kansellert på grunn av flom. Vi hadde vi ikke annet valg en å legge oss inn på et hotell for å finne ut hva vi skulle gjøre videre. 

 

"Et forrykende uvær sett fra hotellrommet"

 

En ansatt ved togstasjonen ordnet med hotell og vi ante ikke hva som ventet oss. Jeg fryktet at det skulle være et lite, møkkete hotell. Hun snakket såpass dårlig engelsk at det ikke var mulig å få klarhet i hva hun hadde bestilt.

 

"Damen på billettkontoret måtte få et bilde med seg og Jonas mens vi ventet:-)"

 

Vi ble hentet i en pick up, av en mann i uniform – og det lovet jo bra. Hotellet viste seg å være riktig så fint, rent og innbydende. Etter litt kveldsmat var det godt for guttene å komme seg i seng etter en lang dag med mye reising og venting. Frank og jeg brukte deler av natten på internett for å finne løsninger for å komme til Bangkok. Vi fant fly fra Trang airport, men ventet med å booke på grunn av nettfeil, og var i seng kl 0200. 

Etter frokost neste morgen skulle vi bestille flybilletter fra Trang, ca 8 mil unna. Den nærmeste flyplassen var stengt på grunn av flom. Så viste det seg at veien til Trang også ble stengt. Vi fant etter nytt søk ledig plass fra Krabi, stedet vi reiste i fra i går. Hotellet (Grand Southern hotell i Thung Song) gav oss virkelig god service og de gjorde alt de kunne for å hjelpe oss. De hjalp oss med å skaffe transport tilbake til Krabi, men sjåføren trakk seg etter å ha vurdert veibanen. Da hadde vi allerede bestilt flybilletter og ble ganske fortvilet. Det endte med at de skaffet sjåfør til hotellets pick up, den var med dieselmotor og kunne tåle en del vann i veibanen. 

 Vi var overlykkelige, men det ble en ny ventetid. Sjåføren måtte hjem og hente førerkortet sitt, og det var ikke gjort i en fei. Det varte og det rakk. Tiden begynte å bli knapp og det ble usikkert om vi ville rekke frem til Krabi tidsnok. De hotellansatte gjentok hele tiden: «Not possible». «Alt er mulig», svarte mannen min – og dermed gav vi ikke opp håpet om å rekke det umulige.

Utenfor pisket regnet under en grå himmel og palmene bøyde seg i vinden, det var ikke mye som minnet om solfylte Thailand. Vi følte med Kristin, Ole og Julian som fortsatt skulle være her en uke til. Det har jo regnet nesten nonstop siden de kom. I tillegg begynte vi å bli alvorlig bekymret for om vi i det hele tatt ville komme oss til Bangkok for å rekke hjemreisen. Vi hadde ikke mye lyst til å forlenge oppholdet på hotellet. Der piplet vannet inn gjennom vinduene og de ansatte gikk og tørket opp regnvann fra gulvet. Til og med heisen stod og dryppet.

Når vi endelig var på veien så vi at flommen var mye mer omfattende en vi hadde trodd. Det var virkelig kaos og høy vannstand. Langs veien så vi at de arbeidet med å lage demninger foran husene sine av sandsekker. Mange vasset i vann til over lårene og hjemmene deres må ha blitt ødelagte. Noen flyttet ut av husene og satte møbler og andre eiendeler ved veikanten hvor det var mindre vann. I tillegg til at det var mange inntrykk og mange ødelagte hjem, opplevde vi voksne det ganske utrygt å kjøre i så vannbelagte gater, med tanke på vannplaning. Sjåføren ville gjerne hjelpe oss og kjørte det forteste han turte, det var ikke alltid vi følte at valgene han tok var like trygge.

 

"Vi møter overraskende mye vann i veibanen - godt vi har høy bil:-)"

 

"Mange mennesker trår til for å hjelpe de skadelidende"

 

"Vi synes synd på disse som opplever dette"

 

"Butikk og bolig under vann, mange verdier gikk nok tapt i uværet"

 

Vi ankom flyplassen 45 minutter før avgang, fikk betalt billettene og sjekket inn en halvtime før avgang. Helt utrolig at dette gikk bra – man skal egentlig møte til innsjekking to timer i forkant og vi kunne ha risikert at innsjekkingen var stengt. 

 

"Endelig våger vi å smile"

Flyreisen på en time med Thai air var svært behagelig og vi rakk til og med å få servert flymat og en god kopp kaffe før vi landet. På grunn av mye trafikk tok drosjeturen inn til byen over en time og vi var slitne når vi endelig ankom hotellet. 

Det var en glede å komme til hotellet.  Vi har valgt å bruke det siste døgnet i Bangkok på et flott hotell med svømmebasseng og lukus. Vi fornekter oss ikke! Nå skal vi nyte det siste døgnet før den lange hjemreisen starter. 

Vi har startet på hjemreisen! Vi ankommer Rygge med Ryanair FR1394, torsdag 31. mars kl 21.35.

Planen er å ta nattoget fra Thung Song til Bangkok, slappe av på et hotell der en natt, før vi starter "maratonreisen"

BANGKOK - KØBENHAVN - LONDON - RYGGE på en dag, flyet starter i Bangkok 00.35 og tidsforskjellen gjør at det er mulig å lande innenefor samme dato i Norge, etter ca 27 timer på reisefot.

I skrivende stund sitter vi fast i Thung Song, på grunn av flom ble toget instilt og vi har måtte ta inn på et hotell her for natten, til barnas skuffelse, de gledet seg til en overnatting på toget - det bor nok en liten eventyrer i dem:-)

 

"Toget er forsinket, Jonas sjekker om det er nye oppdateringer på tavla - han gledet seg til en natt på toget"

 

Vi måtte ta i bruk reiseforsikringen, for nå begynner det å bli viktig å komme seg til Bangkok, så ikke vi mister flyavgangen... Planen er nå å ta fly til Bangkok, men flyplassen her er stengt på grunn av flom også, nærmeste flyplass er Trang eller Krabi, men vi vet ikke om veiene er åpne, det må vi ta en rask sjekk på før vi kan bestille billett på nettet.

 

"Vi måtte få en erklæring fra jernbanen når toget ble innstilt - det var ikke lett..."

 

Når alt er som det er nå, med mange åpne spørsmål, får svarene på hvordan dette går komme i neste blogg:-)

I går hadde jeg bursdag. Den fineste bursdagsgaven fikk jeg når våre venner Ole, Kristin og Julian (6 år) kom til hotellet vårt dagen før bursdagen. Det var så koselig å treffe dem igjen og Anders tok på seg penskjorta når han gikk ut for å ta dem imot. Det var flere enn Frank og meg som var glade.

 

"Anders og Julian er på froskesafari - de lyder som mopeder som raser forbi..."

 

"Ole og Kristin tok turen til Thailand - her er de i Ao Nang"

 

Da jeg stod opp den 22.03.11 ble jeg ble møtt av bursdagssang fra guttene som stoppet opp med all lek, stelte seg opp og sang så godt de kunne. Rørende var det. Etter frokost hadde vi bestemt oss for å reise til en de vakre badestrendene som vi ikke har vært på ennå. Da vi kom til stranden så vi at det var veldig høyvann og sterkere og høyere bølger enn vanlig. Vi hadde allikevel tenkt til å reise. Vi ble stående å se på en longtailbåt som skulle i land med en familie, og det så ut til at båtføreren strevde litt med å få båten helt inn slik at de kunne stige av. Når han endelig klarte det, styrtet to av de fire passasjerene bort til strandkanten, la seg ned og spydde seg tomme. De kastet også fra seg en pose som så ut til å være en spypose. Vi revurderte planene våre og ble enige om at en dag på Ao Nang stranden var helt fint. De nyankomne var gått fra blek vinterhud til rød og sår solbrent hud (selv med grundig smøring med faktor 30), så vi fant oss en plass i skyggen.

 

Når vi gikk litt lenger inn ved strandpromenaden oppdaget vi at det er massasjeboder på rekke og rad. Der fikk vi tilbud om gratis ananas og bananer, rabatt på alle behandlinger, fritt lån av strandstoler og strandleker til barna – sikkert i håp om at vi da ville velge en spabehandling. Og det funket på oss! 200 bath (Kr 40,-) for en times massasje er ingen upris

 

Når det var på tide å reise tilbake til hotellet kom regnet, slik det pleier på ettermiddagen. Men det kom ikke et mildt regnvær, slusene åpnet seg og etter ti sekunder var vi våte inn til skinnet. Det var merkelig å se hvordan gatene ble fylt av fossende vann på et øyeblikk og noen steder rakk vannet til leggene.

 

Endelig hjemme fikk vi voksne vrengt av oss de våte klærne, barna hoppet rett i bassenget. Deilig å bade i regnvær! Jeg fikk meg en super overraskelse når jeg kom inn – Frank hadde ordnet med blomster. Det var så vakkert at jeg mistet munn og mæle. Som om ikke det var nok, kom hele personalet under en paraply bærende på en nydelig bursdagskake med lys. De stoppet foran meg, ønsket meg «a happy burshday» og sang bursdagssangen på den engelsken de kunne. Det varmet meg utrolig. Det passet perfekt med varm kaffe og kake!

 

"Happy BirthDay Monica - tre blomsterbuketter, roseblader og svaner formet i hjerte - vakkert:-)"

 

"Betjeningen kom med kake og sang i regnværet - en fin gjeng som jobber her"

 

"Kaken var både pen og god - vi spiste opp nesten hele"

 

Jonas hadde hele uken planlagt en lotterikveld til bursdagen min. Endelig kunne loddsalget hans begynne. Han har blitt en kremmer til å tjene sine egne penger på oppfinnsomt vis, så foruten å lage loddsalg selger han spabehandlinger med fotmassasje etc, han stiller som personlig tjener, han har handlet inn til kioskdrift osv. Alt mot en liten sum selvfølgelig. Til denne kvelden hadde han tre ulike trekninger og jammen ble det penger i kassa hans. Vi andre satt igjen med både penge- og goderipremier – og alle var fornøyde

 

"Jonas holder lotteri - til stor glede for alle"

 

"Vel, kommer ikke snart loddselgeren til vårt bord??"

 

"Bursdagsmiddag - den vi planla på resaurant regnet bort, vi voksne spiste mikromat fra seven-elleven:-)"

 

 Jeg føler meg så heldig og jeg kommer aldri til å glemme den fine bursdagen min. Jeg satte også stor pris på mailene/skype jeg fikk!

 

"Her skypes det med Kristoffer og Thor-Arne fra Magnor"

 

Thailand er deilig! Vi har sol, varme og nydelig badetemperatur. Stort sett så gjør vi ingenting om dagen. Eller noe gjør vi jo. Vi bader mye. Vi sitter i skyggen og leser en bok. Vi har lange frokoster sammen og vi to eldste drikker minst to kopper kaffe ved morgenbordet. Vi stirrer på havet og hører på bølgeskvulpet. Vi spiser god mat. Vi tar en is eller en nystekt bananpannekake. Vi sitter ute på terrassen om kvelden og ser på stjernehimmelen. Frank, meg, stearinlys – og noen myggspiraler, det er fint det! Vi leker i vannet med å kaste ball, en vann variant av kortspillet GRIS. Vi spiller også kort, Emil har lært meg «IDIOT» og jeg har lært han «KJAPPIS». Dessuten tar guttene gjerne med seg kortstokken på stranda, de finner ser en skyggeplass og spiller noen runder når de ikke er i vannet.

 

"Anders har funnet seg en lekekamerat i bassenget"

 

"Hotellet stiller bil så vi kommer til byen"

 

"Kveldskos på terrassen"

 

"Jonas har laget lotteri med penge og godteripremier - vi spiller til vi er blakke:-)"

 

 

Her på leilighetshotellet blir sengene redd, oppvasken tatt og møkkete klær leverer vi i resepsjonen slik at vi kan få de tilbake rene og nystrøkne neste dag. Det eneste jeg har gjort noen dager er å lage mat hjemme. Det er deilig å få matlukt i huset igjen, barna går og snuser inn duftene og gleder seg til måltidet – og vi foreldre er fornøyde når guttene får i seg en solid dose med brokkoli. Det har ikke blitt så mye grønnsaker som det burde siden vi spiser mye ute. Kjøkkenkroken egner seg egentlig ikke til matlagning, det mangler både benkeplass og utstyr. Men enkle retter går bra.

 

Alle begynner å få hjemlengsel, også vi voksne. Det skal bli godt å se igjen familie og venner. Anders kan nesten ikke få dagene til å gå før han skal få treffe igjen kameraten Mikhael. Han snakker om han hele tiden nå, samtidig som han planlegger hvordan hytta han har lyst til å lage skal bli, hvordan han skal skaffe planker, hengelåser og håndtak. Hadde det vært opp til han så hadde ryggsekkene vært fylt til randen av utstyr han kommer over som kunne ha vært nyttig til den forestående hyttebygningen

 

Sånn har de fleste dagene gått. Vi har ikke utforsket mye, ikke vært på noen kulturelle opplevelser. Ingen store utflukter. Ingen aktiviteter. Vi har liksom hatt nok med å jobbe med skolearbeid og å nyte dagene med varme og bading. Vi er nok litt mette på opplevelser akkurat nå. Mentalt forbereder vi oss alle på at eventyret vårt snart er slutt og alle pusler med sine egne tanker rundt dette.

 

Railai Beach

Bittelitt har vi beveget oss rundt siden sist. Vi har tatt båttaxi til den smellvakre stranden Railai Beach. Veldig greit å komme seg dit, det er en ca ti minutters båttur unna. Vi betaler 80 bath pr billett, en vei. Vi skal dit i morgen også, vi har møtt en hyggelig familie med tre gutter som har fast plass i skyggen under et stort tre på stranden. Der kan vi sitte sammen og gjøre ingenting.

 

"Railai Beach er bare tilgjengelig båtveien - en flott strand!"

 

"Frank får fjernet "elefanthuden" under bena - deilig!"

 

"Vi holder oss i skyggen og soler oss bare litt underveis - det er varmt her i mars!"

 

"Emil og Jonas er på kajakktur utenfor stranden"

 

"Vi synest det er flott natur i Krabi-distriktet"

 

 

 

Andre ting

En av de ansatte her tilbød oss å lære å brette dyr av håndklær. Det synes Jonas og jeg var gøy. Vi lærte å lage forelska svaner, krabbe og elefant. I morgen skal hun lære oss å brette en gris.

 

"Husholdersken viser oss kunsten å brette en <håndkle-elefant>"

 

"Her poserer Jonas ved resultatet:-)"

 

"Slik ser sengene våre ut når de er stelt for dagen..."

 

 

Vi har bestilt skreddersydde penklær til guttene. De skal hentes i kveld. Tror jeg får se tre knakende kjekke gutter i de nye klærne

 

"Skjortene er ferdige, bukser og vester måtte returneres for tilpasning"

 

Når vi har handlet inn mat til husholdningen, har vi reist til Krabi by. Vi slet med å finne en rimelig tur dit, siden alle taxier krevde mellom 1500 og 2000 bath (300-400 kr) for å kjøre oss frem og tilbake. Da blir det fort en dyr mathandel. Vi har løst det ved å ta en fast rutetaxi, «songthaew», hvor vi betaler 50 bath (10 kr) pr person. En rimelig og grei løsning, men det tar nærmere en time istedenfor 30 minutter. Men mat må man ha

 

"På Tesco-Lotus har de airhockey - til guttas store glede"

 

Mens dere nyter den begynnende våren hjemme, nyter vi siste rest av en uforglemmelig tur. Dagene går uten de store opplevelsene og vi klarer (nesten) å nyte latmannslivet uten et snev av dårlig samvittighet. For både Frank og jeg vet at det blir andre boller når vi er tilbake i hverdagen igjen.

Vi bare må dele de flotte bildene vi tok i dag med alle frosne nordmenn der hjemme som drømmer om sol og varme.

Vi var egentlig på vei for å sjekke ut Railay Beach og satte oss i hotellets bil for å bli fraktet til Ao Nang hvor longtail båtene går i fra. Fire finner skulle andre veien til stranden ved Tup Kaek, og da tenkte vi at vi likeså godt kunne dra dit vi også, så slapp de å vente på at hotellbilen skulle returnere etter å ha kjørt oss.

På vei til stranda fortalte de at de skulle leie båt til Koh Hong, en øy rett utenfor - siden det vistnok er billigere fra den stranden. Så da hev vi oss med

Hotellet sendte med en ansatt for å avtale prisen direkte på stranden, så båtturen kostet totalt 1700 bath for alle ni, prisene stiger for oss «faranger», spesielt her i feriedistriktene - en tur som dette ville kostet rundt 4000 bath mente båtføreren...

I tillegg betalte vi 200 bath pr. voksen for entrè til øya, som er en nasjonalpark.

 

 

"På vei til Koh Hong" 

 

"Inn i lagunen på Koh Hong"

 

"Vi dykker etter sjøstjerner i lagunen"

 

"Båtparkeringsplass"

 

"Monica nyter det deilige vannet"

 

"Emil og Jonas snorkler"

 

".. og Anders har alltid et eller annet prosjekt å drive med"

 

"Øya ble hardt rammet av tsunamien 26. desember 2004,

båtvrak ligger igjen som en påminnelse fra katastrofen"

 

"Forhåndsregler er tatt hvis det værst tenkelige skulle skje igjen"

 

"Jonas og Anders ved kalksteinsfjellene bak stranden"

 

"Tilbake til stranden kommer vi over dette motivet:-)"

 

"Idyll!"

 

 Reiseveien:

Fra Malaysia (Kuala Lumpur) reiste vi kl 21 med nattoget som ankom Hat Yai i Thailand ca kl 11. Vi hadde bestilt 2. klasse med aircondition og soveplass, øverste køye. De nederste plassene går først siden de er noe behageligere med bredere senger – men alle de nederste var utsolgt.

 

"Anders trives i overkøya"

 

"Jonas finner seg også godt til rette:-)"

 

Er det noe vi har erfart, så er det at det er lurt å være kjapt ute med togbestillinger, plassene går fort og vi har ikke alltid fått billett på den dagen vi har ønsket. Ikke nøl med bestillingen!

 Guttene ble kjempeglade når vi kom inn på toget og de fikk hver sin egen lille «hytte». Sengene var allerede oppredde med rent sengetøy, så det var bare å hoppe opp og bli der. Også her ble det solgt mat fra en tralle, for de som ønsket det. Toalettet var greit, ikke så flott som sist vi kjørte tog på første klasse, men helt ok.

"Vi har halvannen time ventetid ved grensen mellom Malaysia og Thailand - det blir god tid til frokost"

 

 

 

Fra Chiang Rai til Chiang Saen reiste vi med buss. Vi sov over på stedest beste hotell, det to stjerners hotellet Hill River. Det var et utrolig kjedelig sted, ikke noe sentrum, marked eller no særlig med folk. Det var vanskelig å finne spisesteder, som det ellers er flust av. Vi blei i to netter, både for å ha ro til å feire Anders sin 6 års dag og for å oppleve det gyldne triangel.

 

"Emil på vei inn i bussen til Golden Triangle"

 

"Sjåføren var en surpomp - kanskje fordi han fikk utdelt denne bussen??"

 

Dagen før dagen spurte Anders konstant om hvor mye klokken var, han ventet på at kvelden skulle komme så han kunnne legge seg – og våkne til Dagen sin. Når det endelig ble leggetid og han var i seng, begynte Frank og jeg forberedelsene. Vi dekorerte rommet med ballonger i ulike fasonger og satte fram en stor gavepose omgitt av ballonger.

"Alt klart for Anders' bursdag"

 

Gjett om Anders var fornøyd når han våknet, fikk bursdags sang og gaver. 

 

"Anders ønsket seg transformers, brus og fjernstyrt bil - gjett hva han fikk??"

 

Etter frokost og tid til litt lek, reiste vi til det gyldne triangel, stedet hvor Burma, Thailand og Laos møtes via alle elvers mor - Mekong elven. Vi tok også turen innom opiums museumet, «Hall of opium». Det var virkelig et storslagent museum. Foruten at det var innholdsrikt, var det også utrolig flott arkitektur. Guttene synes de lærte mye om narkotika her, og de var opptatt av at alle burde få være på et opiums museum hjemme i Norge – sånn at ingen velger å begynne med narkotika. Denne dagen kom regnet, det ble kaldt – og det hele var ganske uvant

"Det var fotografering forbudt inne - og med tre gutter som passer godt på at regler følges....

vel, det ble bare bilder utenfor!!" 

 

"Etter Hall of opium gikk turen til Golden Triangle"

 

Vi fikk veldig mye informasjon om opiumshandelen - som satte navnet på dette området under Vietnamkrigen - i Hall of Opium en kilometer fra Det gyldne Triangel. Det var tatt for seg historien fra ca 5000 år siden frem til dagens  lovlige og ulovlige opiumsdyrking - nyttig lesing, der CIA til stadighet blir nevnt. For de som ikke allerede er oppdatert - klikk på stikkordene som er lenket til mer informasjon (på engelsk) om temaene.

 

Laos:

Den eneste bussen som går til Chiang Khong (grensebyen) går ikke etter 1200 på formiddagen. Det var ikke den beskjeden vi fikk på hotellet, så vi fikk plutselig dårlig tid siden vi ikke hadde pakket ferdig. Vi skaffet transport fra hotellet til bussholdeplassen. At vi skulle få plass der allemann, det hadde jeg ikke trodd om jeg ikke var der selv. Det var flere som tittet på mopeden med et smil om munnen der vi tøffet avgårde.

 

"Frank måtte sitte foran, ellers tippet farkosten bakover, sekken fikk plass hos Monica"

 

Når vi ankom, ble det hojing og latter fra de som allerede var der, hvordan skulle alt dette få plass i den allerede fulle «bussen»? Bagasjen gikk på taket, og vi stuet oss inn. Tilsammen var vi 21 personer trykket sammen, på innsiden og utsiden (Frank og tre andre stod på trammen bak).

 

"21 personer + bagasje - går akkurat på en slik i Thailand.."

 

"Kjekt å få "ståplass" dermed får en tatt bilder av bøndene som har lastet tobakk klare for levering"

 

Etter to timer var vi ved grensen til Laos. Vi kjøpte visum på grensen (ca +210,- kr pr pr pers), det hele var unnagjort på 15 minutter. En longtail boat tok oss over til Houei Xai i Laos, en båttur på to minutter. Der overnattet vi i en natt, mens vi sjekket ut og kjøpte billetter til todagers båttur nedover elven til Luang Prabang.

 

"Nordligste grensepass fra Thailand til Laos - Chiang Kong"

 

"Først fylle ut utreisepapirene i Thailand"

 

"Deretter en kort båttur over elven"

 

"Deretter fylle ut "Visa on Arrival" i Laos - betale $ 35 pr visum, vente i to minutter...."

 

"..og vips - vi er i Laos - og kan sjekke inn på første og beste vertshus :-)"

 

Fotballkamp med de lokale:

Det ble også tid til en fotballkamp på guttene. Laos guttene spilte fotball på den lille grønne slettes som lå klemt mellom to bilveier. Jeg så det rykket i fotballbeinet til Emil når vi passerte og oppmuntret han til å ta kontakt. Emil gikk bort til guttene og spurte på engelsk om han kunne bli med? Det var ingen der som skjønte engelsk, men de forstod hva Emil ønsket – og inviterte han inn i kampen. De sparket barbeinte og at det var litt gjørmete der var det ingen som brydde seg om. Det ble latter og mye moro. Emil trikset og spøkte med de. Laos guttene var inkluderende og tonen var veldig god. Det var ingen som lo av hverandre om noen bommet på ballen, kun oppmuntrende rop og tommelen i været. Anders og Jonas fikk også lyst til å være med og de ble like godt mottatt. Det varmet et morshjerte å se hvordan guttene mine nærmet seg de lokale, tilpasset seg og hadde en god stund sammen med de. Og de med dem. Hadde vi hatt med kameraet på gåturen ville det nok vært et bilde under her også:-)

 

Båtferden : Vi har hørt at kvaliteten på båtene kan variere noe, vi ønsket derfor å velge ut hvilken båt vi skulle ta. Men det viste seg at det ikke var mulig å velge båt, siden det kun var satt opp en avgang. Vi ordnet billetter og bestemte oss for å være tidlig ute for å sikre oss seteplasser.

 

"Førstemann til mølla får beste seteplassen.."

 

"Ryggsekkene ble stablet i skottet, sjekk kapteinens førerhus.."

 

"Jonas på dekk før avgang"

 

Båtene blir ofte fylt opp med hundre mennesker, mens det bare er sitteplass til ca 70. Båten skulle gå kl 11, vi var på plass kl 0800. Vi var de første og kunne velge de beste sitteplassene. Siden det ikke selges mat ombord, hadde vi kjøpt med oss baguetter og bananer. Båten gikk ikke før over 12, så det ble en lang formiddag.

 

"Endelig slippes trossene - stemningen stiger på båten"

 

 

Fin, men kjølig båttur ned Mekong elven. Mekongelven er jevnt over brunfarget – noe som ikke gjenspeiler landskapet. Begge sider av elven er omgitt av grønnkledde fjellåser så langt øyet kan se. Bare unntaksvis kommer mer åpent landskap til syne og nå og da skimter vi bitte små landsbyer hvor stråtakene sees gjennom trærne. Ved vannkanten sitter kvinnene og vasker etter gull. På fjellskråninger ligger klesvask til tørk, små grupper av barn står ved elvebredden og vinker og gjør ablegøyer til oss. Nå og da passerer vi noen vannbøffler som slukker tørsten i vannkanten.

"Gullvasking i Mekongelven"

 

"Notfiske med enkelt redskap"

 

 

"Guttene finner på noe å gjøre for å korte ned ventetiden"

 

"Der ingen skulle tru at nokon kunne bu?"

 

"Naturen i Laos er mektig"

 

Ca klokken 18 var dagens økt ferdig og båten la inn ved byen Pakbeng. Flere båter stopper her hver dag, så den lille byen har et rom til leie for alle- og et godt livsgrunnlag. Vi fikk to madrasser ekstra på rommet, så overnattingen ordnet seg med alle fem på et lite rom.

"Tre i senga og to madrasser rundt - det går for EN natt"

 

Mange spisesteder å velge mellom og utestedene ble raskt fylt opp av sultne (og noen veldig tørste) båtturister. Det var to, tre båter som la til i byen og de aller fleste er backpackere, sånn som oss. Her er det mennesker i alle former og varianter. Fellesnevneren for oss er at vi alle synes det er spennende å reise – samt tunge ryggsekker

 

"Dag to har avgang kl. 09.00 - og vi må opp tidlig for å rekke frokost og båten"

 

Neste dag gikk båten klokka 09, igjen valgte vi å være tidlig ute for å sikre oss seter. Og det var lurt, det var ny båt og mange som skulle med. Jeg er overrasket over hvor kaldt det er, folk har på seg tykke jakker og skjerf, mange snører hettene ukledlig igjen - det blåser friskt gjennom den nesten åpne båten. Vi var fremme ca kl 17, da var vi slitne etter to kjølige dager på båten. Selvom det var mange reisetimer, har det gått veldig fint. Guttene har lest bøker, tegnet, skrevet dagbok og spilt på Ipaden.

 

"Laotisk munk ved Mekongs elvebredde"

 

"Ny båt i dag - pene gardiner?"

 

"Vannbøfler i hopetall ses langs hele elven"

 

"Noen valgte speedbåt i stedet for slowboat, hver sin smak..."

 

"Så slapp vi å reise til "Buddagrottene" - de ser vi jo fra båten:-)"

 

"Flott utsikt"

 

Millionærer på et blunk:

Pengeenheten i Laos er KIP og en million KIP er ca 750,- norske kroner. Siden vi ikke vet nok om tilgangen til minibanker, tok vi ut 3 millioner ved ankomst. Guttene får kr. 100,- i lommepenger i hvert nye land vi kommer til. Det fungerer fint, guttene har penger de disponerer selv – og de erfarer hvor langt hundre kroner rekker i dyre og rimelige land, samt de ulike valutaers verdi. De gledet seg til å få lommepenger i dette landet, de fikk 150 000,- KIP hver og da ble lommeboka tykk Vi gleder oss til å oppleve Luang Prabang, byen som er på UNESCO's verdensarvliste.

 

Populære barn:

Guttene får mye oppmerksomhet i Asia. Spesielt Anders blir mye sett på og snakket om. Solen har gjort han helt hvit i håret etter hvert, han har nesten alltid på seg en fotballdrakt – favoritt antrekket – og han gliser uten fortenner. Dette legges merke til. Det er mange som ønsker å ta på han og som klapper han på hodet og på kinnene.Noen er for intense og det hele oppleves uhøflig. Anders har vist seg ganske tålmodig, han smiler høflig tilbake når de står og studerer han og gliser til han. Han kan også sette grenser, og det er godt å se. Vi voksne passer på at det ikke blir for intenst. Jeg tror Anders synes det er rart med all oppmerkosmheten. Frank og jeg hører stadig hvor heldige vi er som har tre flotte gutter – og det er vi så klart enig i!

Vi har hatt mange flotte opplevelser i Thailand med flere høydepunkter, som for eksempel besøk av Moje og Beste og elefantleieren. Thailand er virkelig et land å bli glad i, fylt av vennlige mennesker og smil, stabilt klima (i allefall i våre to måneder), masse nydelig mat, verdens søteste og beste ananas og mye annen lekker frukt i tillegg til mange kulturelle opplevelser. Det er også mange nydelige badeplasser her, men de finner vi nok lenger sør i Thailand. Og der har ikke vi vært

 

Tiger Kingdom:

Rett utenfor Chiang Mai finner vi Tiger Kingdom. Der kan publikum få sin tilmålte tid inne i løveburene sammen med de enorme og staselige dyrene. Vi var usikre på om vi skulle oppsøke parken, siden vi ikke ønsker å støtte parker hvor dyrene plages og dopes for å underholde turister. Men etter litt leting på nettet, hvor vi leste anmeldelser som for det meste beskrev gode forhold for dyrene, bestemte vi oss for å reise dit.

 

"Jonas reddet tigerbildene med sitt kamera etter at Frank slettet alle de andre..."

 

"Døsig eller dopet?"

 

Da vi kom til Tiger Kingdom ble vi gjort kjent med at tigrene var delt i fire grupper, etter størrelse. Barn har bare lov til å komme inn i buret til de minste og nyfødte tigrene. Emil kunne komme inn til de som var et hakk større. Man betalte for hver størrelse og det hele var ganske dyrt, synes vi. Skulle vi ha gått inn til både små og store, ville det ha kommet på ca 2000,- norske kroner for hele familien. Vi bestemte oss for å holde oss samlet og vi gikk derfor alle inn til de minste. Med nytt kamera tok vi mange bilder av kos og lek med tigerungene, men ved et uhell ble alle bildene slettet. Vi har noen bilder som er tatt med Jonas sitt kamera. En grei opplevelse, men den vil nok ikke stå som noe høydepunkt på turen. Mange tigre lå i alt for små bur og vi mistenker at dyrene blir dopet for at det i det hele tatt skal kunne være mulig for folk å vandre som tigerføde inne hos de mektige dyrene.

 

Den etniske gruppen «Karen folket», som er kjent for kvinnene som har messingringer på sine etterhvert lange halser, holder til i landsbyen rett ved siden av Tiger Kingdom. Vi tenkte derfor å slå to utflykter i en smekk. Da vi ankom landsbyen ble vi stoppet ved inngangen og bedt om å betale inngangspenger, 500 bath pr person (tilsammen femhundre norske). Dette synes vi var uhørt. Vi valgte derfor å droppe besøket og heller undersøke mer rundt dette når vi kom til Chiang Rai.

 

Opplevelser i Chiang Rai:

Vi hadde ikke booket hotellrom på forhånd, så vi brukte en taxi til å kjøre oss litt rundt omkring til noen gode og billige alternativer, vi endte opp på Ben Guesthouse, et enkelt og koselig sted. Rolig og avslappende stil med gressplen og trygg tumleplass på området. Det er det første stedet vi har bodd hvor det ikke er noen form for romservice og ingen håndkler blir byttet. Vi har bodd her i fem netter når vi reiser videre i morgen.

 

"Gjestehuset i Lanna-stil er et flott skue"

 

Byen er på størrelse med Fredrikstad, uten sammenligning forøvrig:) Vi har vært på noen utflukter i tiden vi har vært her.

 

Oub Kham Museum:

Vi ønsket å reise til Hill Tribe Museum, men etter å ha fulgt veiforklaringen endte vi opp på Oub Kham Museum. Det er ikke alltid greit å finne frem når man ikke snakker samme språk. Vi valgte å gå inn her og fikk en engelsktalende guide - og det gjør hele forskjellen. Vi lærte mye om Lanna provinsen som dekket sydlige Kina, Laos, Burma og nordlige Thailand. Vi fikk se redskaper, smykker, klær og levesettet til de kongelige og fjellfolket. En privat person fra kongelig slekt har brukt 40 år på å samle disse skattene og har laget et museum av dem. Mange spennende ting å se – dette var noe som også fenget guttene.

"Tidligere hverdagsklær for fjellfolket - nå brukes de kun ved fest og markeringer"

 

"Fabeldyrene som beskyttet de kongelige er som tatt ut av eventyrboken"

 

 

Det hvite tempelet:

Etter en taxi tur på ca 20 minutters var vi ved Wat Rong Khun tempelet.Templene er vanligvis gamle, med mye historie - men ikke dette. Det var forventet ferdigstilt i 2008, men fortsatt pågår det arbeid der før alt er ferdig. Tempelet er helt hvitt med sølvfargede speilbiter som gir et helt unikt skinn og inntrykk. Det var helt fantastisk, har ikke sett noe lignende. Trodde man bare fikk se sånt på eventyrbilder eller på tegnefilm. Mange groteske figurer rundt tempelet. Det fremstår som en herlig blanding av tradisjonelt tempel og moderne kunst - med innslag av science fiction bilder og eventyrbilder. De håndmalte veggene inne i tempelet er utrolig detaljrike og var fortsatt ikke ferdig malte. Spennende å stå og studere budskapet på tegningene! Alt fra toalettskilt til fliser på bakken er laget i samme stil og danner en fantastisk helhet og ramme. Guttene var like fascinert av fiskelivet i dammene rundt palasset som av selve bygget. Og det var ikke så rart. Det var store fisker der! Noen så ut som digre svarte skygger i haiform, mens de andre så ut som mega forvokste gullfisker. Spennende på alle måter å være der.

 

"Wat Rong Khun"

 

"Dette møtte oss på begge sider av inngangsstien"

 

"Skulpturer prydet hager og dammer rundt tempelet"

 

"Ved inngangen"

 

 

"Vi kunne ane mørke krefter når vi så denne"

 

"Men ikke her..."

 

"Virkelig gjennomført på alle plan"

 

 

Besøk hos fjellfolket:

Etter en sjekk fikk vi høre at det var inngangspenger for å komme inn i landsbyen til «Karen folket» også her. Siden vi ønsket å se dette fjellfolket som er kjente for sine lange, messingkledde halser, bestemte vi oss for å reise allikevel. Taxien som hentet oss var av tvilsom kvalitet, men vi hoppet inn. Det ble en krevende dag bakpå de smale benkene på lasteplanet. Språkproblemer førte til at han tok oss til en elefantleir, nesten en times kjøretur unna. Dit skulle jo ikke vi, så da var det inn igjen og å humpe seg videre til rett sted. 

 

"Minste bilen vi har sittet i så langt"

 

"Kjærra var ikke helt ny - og motoren - vi trodde vi måtte ut å dytte i bakkene.."

 

"På veien møter vi risarbeidere på markene"

 

"Og selvfølgelig flere elefanter:-)"

 

Det er flere ulike stammefolk (Akha, Palaung og "long neck" Karen folk) som holder til her ved Ban Ya Pa.

Stammefolket er opprinnelig flyktinger fra Burma hvor de har drevet frigjøringskamp i 60 år. De har dermed ingen rettigheter når de kommer til Thailand, ei heller offentlig skole. I Ban Ya Pa var det skoletilbud til de yngste, men jeg er usikker på om alle benyttet seg av dette. Kvinnene i landsbyen produserte de nydeligste håndarbeidene som de solgte til turistene. Salgsinntektene er med på å opprettholde livsgrunnlaget deres. De bodde veldig enkelt, men allikevel bedre enn de fjellfolkene som bor høyere opp i fjellene, hvor turister ikke er tilstede til å legge igjen penger.

 

"Landsbyene ligger idyllisk til i de skogkledde fjellene"

 

Ringene som kvinnene bærer rundt halsen var utrolig tunge. De kan veie mange kilo og det må det jo være utrolig ubehagelig å gå rundt med. I tillegg hadde de ringer rundt både armer og oppover leggene. Vi så også noen pikebarn som bar ringer rundt halsen, de begynner vist med dette i 4 års alderen.

"Ringene strekker ikke halsen -

de presser skuldrene og kragebena nedover - for å få halsen til å se lenger ut" 

 

"Denne damen drev innhøsting i åkeren - ringene må da være upraktiske??"

 

"Anders er fascinert av vevarbeidet, denne damen lagde skjerf"

 

I dag teller de ulike fjellmenneskene omtrent 500 000 og de er først og fremst etniske grupper med selvstendige kulturer og språk. Noen av gruppene har vært utskjelte, hovedsaklig for deres forkjærlighet for opiumsdyrking.

"Jenter begynner med ringene fra de er fire-fem år"

 

"Skolebygget i Ban Ya Pa" 

 

 

Den gyldne triangel:

I morgen setter vi oss på bussen for å komme til den gyldne triangel som er kjent for og navngitt etter opiumslandskapet. Her finnes det et opiumsmuseum som det tok 15 år å bygge og som endte opp med å koste 75 millioner. Vi skal også feire Anders sin 6 års dag ved den gyldne triangel den 10. januar. Han gleder seg så fælt til bursdagen sin at han nesten ikke klarer å sovne om kvelden. Frank og jeg pønsker på hvordan vi skal møte forventningene hans om en super bursdag mens vi er på tur og ikke kan bære på de tunge gavene han ønsker seg Vi må også bruke dagene til å finne ut av hvordan vi skal ordne oss over til Laos med visum og en todagers båt tur med «slow boat». Vi har ikke visa til å være i Thailand etter den 14.01.11 – så vi må videre. Det blir noen spennende dager!

 

 

 

Endelig ble det 2. januar – og elefantleir! Vi ble hentet kl 0800, da var sekkene pakket og frokosten spist. Etter en god times kjøretur i den luftige pickupen, svingte vi inn til elefantslandsbyen (Maetaman) som huser ca 60 elefanter. Det var ingen tvil om at vi var framme, for i gatene mellom stråhyttene, ruslet det enorme elefanter. Mange!

 

Det var som å komme inn i en egen landsby med små butikker, cafe og egen restaurant – i tillegg til dyrelivet. Det var store skur som fungerte som elefant garasjer og små stråhytter hvor trenerne lever med sine familier. To og to okser var spent fast til trekjerrer som tok med turister på turer. Ojjj- så spente vi var! Vi ble først vist til rommene våre. De lå midt i landsbyen og var en positiv overraskelse. Jeg var spesielt spent på sanitærorholdene. Men ingen grunn til bekymring. På begge soverommene var det eget vestlig toalett med dusj. Selv om sengen viste seg å være hard som stein og puta minnet om murstein, var vi fornøyde med innlosjeringen. Etter innsjekking fikk vi hver våre mahouttrøyer (mahout = elefanttrener). Så var det tid for å møte elefantene våre for de to neste dagene.

"Elefant-parkeringshus"

 

"Litt skjeve gardiner men allikevel koselig"

 

"..man har jo elveutsikt også.." 

 

Fem SVÆRE elefanter med tilhørende trenere møtte oss sammen med guiden som skulle være med oss disse dagene. Jeg hadde tenkt til å kjenne på om jeg skulle tørre å ri på dem etter å ha fått informasjon om elefantene, sett litt på dem og lært noen kommandoer. Men det var ikke sånn det fungerte. Vi fikk hver vår lapp med de thailandske kommandoene for å styre en elefant, men engelsk forklaring. Så ba mahoutene elefantene om å legge seg ned på bakken så vi kunne klatre opp på dem. Så da gjorde vi det. Jeg også. Når elefanten reiste seg opp, ble det skikkelig langt ned. Og ikke noe å holde seg i, bortsett fra et tau rundt halsen. Og når man sitter på en elefant litt bak nakken, er det som en nedoverbakke hvor det kjennes ut som man bare skal skli av. Etter litt nervøse rop om hjelp så jeg ikke skulle dette ned, klarte jeg å plassere meg litt mer bekvemt lenger bak på ryggen. Og da var det langt frem til tauet å holde i...Så der satt jeg mens vi gikk på tur. Livredd og anspent. Nesten en hel time. Man trenger ikke å være av de skarpeste leserene for å skjønne at dette ikke var noe for meg.

 

"Så bærer det av gårde på elefantryggen"

 

"Virkelig et travelt sted dette"

 

"Se min'a, så fiiin!"

 

"Vi passerer det lokale tempelet - og en bonde med to okser" 

 

Men gutta! De så ut som om de var født på elefant ryggen. Alle fire. Mens jeg klamret meg fast til elefantryggen så godt jeg kunne, satt guttene som noen konger og forsøkte å lære seg de ulike kommandoene for «gå fremover», «gå bakover», «stopp», «opp med snabelen» osv. Jeg ble imponert!

 

"Bare moro dette her.."

 

 

"Hva heter det igjen... Jonas leser kommandoer"

 

Så var det tid for elefant-show. Vi var overasket over at det nærmest var fult hus til showet, selvom klokka ikke var mer enn 0945. Showet var helt uten glamour faktorer – og helt utrolig imponerende. At det er mulig å trene elefanter opp til dette! De malte finere bilder av elefanter enn noen av oss klarer, de sparket fotball og hadde straffekonkurranse, de heiset flagg og spilte munnspill. Og mye mer. Etter showet var det tid for lunsjbuffet – og så mer elefantridning.

 

"Litt imponert.."

 

"..mer imponert.."

 

"..enda mer imponert.."

 

"..men hva er dette - elefant som maler elefanter?.."

 

"Ok, ikke i tvil - IMPONERT!! - vi hadde ikke trodd det hvis vi ikke så det med egne øyne"

 

 

Vi skulle ri elefantene gjennom en annen jungel. Guttene klatret lett opp på sine elefanter, med trenerene sine trygt ved siden av. Jeg vinket dem avgårde mens jeg hentet goboka mi for en lesestund i skyggen ved siden av den sildrende elven:) Gutta kunne fortelle at de hadde en fin tur hvor de så mye pen natur. Etter turen var det tid for å bade elefantene i elven. Det ble mye latter, glede og vannkrig.

 

"Jonas er i gang med stell og vask"

 

"Anders plasserer seg på grunna"

 

"Følg med nå.."

 

"Hva er det med unger og vann... Emil og Frank har vannkrig - med elefanter, kult?"

 

"Mer vannkrig.."

 

 

"Ferdig - ALLE er rene:-)"

 

"Opp av elva og tilbake til parkeringshuset"

 

"Venner"

 

Så stengte leieren for dagen og alle turistene forsvant. Det var bare oss som skulle overnatte. Det ble en stille og rolig kveld med litt unospill. Guiden og en kokk kom kl 1830 for å ordne med middag til oss. Det er en luksus resort lenger oppe i gaten, så vi tok turen dit for en kopp kaffe tidligere på kvelden.

 

"Der stenger siste butikken - og vi er alene - med elefantene.."

 

"Så da kunne vi kanskje trene hundene.."

 

"..eller mate elefantene - men bare de i innhegning, de som stod i "garasjen" måtte få være i fred"

 

Dag 2:

Vi våknet til elefantbrøl, en bra start på dagen! Guttene kunne nesten ikke vente med å komme seg på elefantryggen igjen, men dagen startet med å se på hvordan de lager papir i landsbyen. De bruker faktisk elefantmøkk til å lage papiret. Helt greit å se, men ikke all verdens spennende. 

 

"Jaså, ikke helt sånn - vel, hjemme har vi maskiner til slikt..."

 

"Vi legger de til tørk her gutter, jaså - ikke sånn.."

 

"Akkurat - stå på skrå mot sola ja.. burde kanskje skjønt det.."

 

"Hva sa du, ikke sånn heller..."

 

"Endelig - nå ble det riktig da går vi til showet gutter  - papir du lissom.."

 

Det ble tid til litt ny trening før elefant-showet skulle begynne. Og denne dagen skulle guttene være med i selve Showet sammen med sine mahouter. De gledet seg enormt til dette. Frank valgte å sitte som tilskuer, så det var bare de tre guttene som deltok. Det er vanskelig å si hvem som var mest stolte der gutten kom inn sittende på hver sin SVÆRE elefant sammen med ca 15 andre elefanter og trenere. Emil og Jonas fikk ri alene mens treneren til Anders satt oppe på elefanten sammem med han. De deltok i første delen av showet, resten så de sammen med Frank og meg.

 

"Åpning"

 

"Anders er med i elefantparaden"

 

"Så delte de seg i grupper og fremførte  - elefantting..."

 

"Massevis av publikum"

 

"Jonas' elefant showet mot oss"

 

 

Etter showet bar det ut på jungel tur igjen, men med egen mahout og svære stoler å sitte på. Så nå ble jeg også med. Siste delen av turen måtte vi gå av ved en salgsstasjon hvor det ble solgt souvernirer av landsbyfolket fra fjellene.Ferden tilbake derifra foregikk i oksekjerrer. Så fikk vi prøvd det også Nå var det tid for å si hadet til «våre» elefanter. Det ble tid for noen lagbilder også. Vi ble fortalt at en mahout tjener ca 3-4000 bath pr måned (kr 600-800). Vi valgte derfor å gi litt tips til hver av trenerene som hadde tatt seg så tålmodig av oss, det virket det som det ble satt stor pris på.

 

"Familiebilde"

 

 

"Avslutningsstund mellom oss, elefantene og førerne"

 

 

Etter ny lunsjbuffet, var vi kommet til siste del av opplegget, en rafting tur på bambusflåte 3 km ned elven. Det var en flott tur, rolig og vakker natur i strålende solskinn.

 

"Hatter må til for å beskytte seg mot solen"

 

"Butikken var åpen til og med i elven.."

 

"Enda en, men denne butikken manglet båt.." 

 

Ved elvemunningen ble vi hentet av pickupen som var klar for å frakte oss tilbake til to nye dager i Chiang Mai- Men nå på et bedre hotell for to dager med litt luksus Skjønt å skylle av seg elefantlukten i en skinnende ren dusj med tykke, myke, kritthvite håndkler til å tørke seg med. Men til tross for mine pyse tendenser var oppholdet alt i alt – HELT KONGE!

 Bussturen på tolv timer fra Hua Hin til Chang Mai gikk forbausende bra. Alle setene hadde god beinplass og seter som det gikk an å legge bakover i sovestilling. Bussen hadde til og med en egen bussvertinne som gikk i stilig uniform og serverte velkomstpakker. Disse bestod av vannflaske, juicekartong, eske med ulik kjeks og iskald våtserviett. Alle fikk benytte hver sin nakkepute og pledd. Det var toalett på bussen, men dette ble ganske grisete etterhvert, så jeg stod over Det var et stopp underveis, kl 24, hvor vi kjøpte billig cafemat. Etter det sov de aller fleste til vi ankom Chang Mai. Det var heldigvis ikke noe problem å sjekke inn selvom kl bare var 0630 da vi ankom hotellet. Vi skal bo i 6 netter på Tai Mai Guest House. Det er et to stjerners hotell, svært enkelt, men helt greit. Det største minuset er at det ikke er frokost inkludert, og det er urimelig dyrt å kjøpe den på hotellet. Den første dagen spiste vi frokost her og betalte nesten like mye som et rom koster (ca kr 160,-). Billige rom (180,-), men vi må for det meste bestille to rom, siden det er få hotellrom som er store nok til fem.

 

"Først måtte vi ta farvel med Sunee - taxidama vår"

 

"Før vi satt oss på bussen, og for en buss - med vertinne og alt..."

 

"Anders og Jonas får en god natts søvn"

 

"Bussen stoppet for nattmat"

 

"Vertinnen passet på at alle var på plass før avgang"

 

"Posering ved hotellporten" - bildet er tatt dagen etter.

 

"Lenge siden vi har sett en slike en gett... barna lurte veldig på hva dette var:-)"

 

"Slik så veggene på hotellrommet ut"

 

 Chiang Mai – midtpunktet i nord.

En utrolig spennende og innholdsrik by. En sjarmerende blanding av gamle gullbelagte templer og nybygde hoteller. Byen regnes som Nord Thailands hovedstad, men er mye roligere, mer oversiktelig og friskere enn Bangkok. Det er årlig 3 millioner turister som besøker byen, så de er vant med turister. Som i Bangkok finnes det omtrent 300 templer her. Et perfekt utgangspunkt for utflukter som er en dagsreise unna, opp i fjellene på vandretur, skogturer, tur til «den gyldne triangel» (stedet hvor elven Mekong skaper en fysisk grense mellom Thailand, Laos og Burma), besøke ulike fjelllandsbyer mm. Det finnes mange elefantleire her, og også uttalige matlagningskurs. Byen har en vakker park hvor vi tilbrakte en ettermiddag. Der fikk guttene kjøpt fiske- og duemat, og dermed var de sysselsatte. Dammen var full av sultne catfisch og gullfisker. Frank og jeg leide bambusmatter (leiepris 2,- pr dag), fant oss en plass i skyggen og tok en høneblund mens vi lyttet til tre glade gutter. Det er noe kjøligere her enn i Hua Hin og det kan være godt å ha på en jakke om kvelden. Men det gjør ingen ting, det er allikevel som en deilig norsk varm sommer.

 

"Gutta får hver sin is etter at de har bært skittentøyet til vaskeriet"

 

"ikke bare pent og rent..."

 

"Kan vi se en form for struktur her?"

 

"Vannet som skiller gamlebyen fra de nye delene"

 

"Her strykes tøyet etter vask - for levering til kunder"

 

"Noen turister tar cruise på elven Ping"

 

"Colaen kjøres til kunder - her bæres alt på og av med mannekraft"

 

 

De fleste hoteller tar i mot klesvask, men der må vi ofte betalt tre ganger vanlig pris. Vi valgte derfor å finne et lite vaskeri. Der var det en gammel, tannløs og blid mann som kunne fortelle på sjarmerende engelsk at han var 83 år. Han tok posen med vask, veide den på en rusten gammel kjøkkenvekt og fortalte at det kom på 24,-. Kunne hentes neste formiddag. Neste dag hentet vi nyvaskede og nystrøkne klær. Når vi møter sånne, kjenner vi at det er artig å oppleve ekte Thailand.

 

Thai-matlagnings kurs.

Her er det et rikt tilbud av matlagningskurs for å lære å lage thailandsk mat. Jeg lot meg friste og meldte meg på et heldagskurs (09-15). Det er så mange ulike å velge mellom og ikke lett å vite hvilket man bør velge – men jeg var super heldig med mitt valg. Et kjempe bra kurs midt i hjertet av Chiang Mai. Vi var tilsammen 11 personer på kurset, med ulike nasjonaliteter (USA, Canada, Holland, Sveits og Irland). Jeg ble hentet ved hotellet og kjørt tilbake etter endt kursdag. Man skal i løpet av dagen lage (å spise) syv ulike retter. Man velger fra en meny hvilke retter man ønsker å lære. Vi startet med en spasertur bort til det lokale markedet hvor vi lærte om ulike råvarer. Før vi begynte å koke, fikk vi lukte og smake på ulike urter fra urtehagen til kursstedet. Jeg lagde blant annet Pad Thai, vårruller, Chasewnøtter med kylling, Tom Yum og Pa Nang (lagde først en chilie pasta fra bunnen av, til Pa Nangen), i tillegg til dessert. Kurset ble holdt utendørs, men det var svalt og godt med skygge over hele plassen. Alle fikk hver sine arbeidsplasser med redskaper, i tillegg til hver sin stekeplass med gassbluss og wook. Kurslederen snakket godt engelsk, var kjempedyktig med gode kunnskaper om mat – og hun var festelig og inspirerende. Jeg ble skikkelig imponert over hvor veldrevet og godt organisert det hele var. Hvis du er i Chang Mai en gang og vil på matkurs – så anbefaler jeg dette kurset på det varmeste. Alle fikk med seg hver sin kokebok med fargebilder og alle oppskriftene. Kurset kostet 900 bath (ca 180,-). Det er også anbefalt av tripadvaisor og lonelyplanet. Sjekk hjemmesiden her.

 

Chiang Mai Zoo

For en flott dyrehage! Det er en av de bedre vi har besøkt. Pent og rent - og det ser ut til at det er godt for dyrene å være der. Vi har aldri sett pandaer før, og det fikk vi sett her. Det er lånt ut 3 pandaer fra Kina frem til 2013. Det er noen vakre skapninger! De var litt større en jeg hadde sett for meg. Mange ulike dyr og flere dyreshow hver dag. Området er stort, men det var et genialt buss system der inne. Litt sånn hopp på og hopp av. Det kostet 20 bath (4,-) for en bussrunde og man kan gå av seks ganger på en runde. Mange ulike teamaområder.

 

"Oppstilling, jeg sa oppstilling Emil..."

 

"På shuttlebussen i dyreparken"

"Her ser vi vår første ekte panda"

 

 

"Sa vi at alt var flott i dyrehagen??" Her selges elfenbenartikler!!

 

"Ikke langt fra "leverandør" til butikk her"

(De to ovenstående bildene viser produkter laget fra elfenben (elefanttenner). Asiatiske elefanter er regnet som en truet art og det er internasjonalt omstridt å importere og handle produkter laget av dette materialet, grunnen til det er nettopp at elefanter blir drept for at produsenter skal få materialer - og her selges altså dette - i dyreparken, som har som formål å bevare elefanter som dyreart... er det på tide med en sur smiley? )

 

Et av temaområdene vi vil huske, er en egen vinterhall med snø og -7. grader. Før vi gikk inn fikk alle utdelt tykke vinterjakker og gummistøvler (!). Inne i hallen ble vi møtt av en vinterstorm hvor snø og iskald vind pisket oss i ansiktet – mens muntre julesanger hørtes som bakgrunnsmusikk. Det var en liten bob akebakke der også, hvor to ansatte hjalp til med å gi skikkelig fart ned isbakken på store gummi ringer. Kaldt å være der inne med shorts på, men allikevel var det guttene våre som var sistemann ut Jeg var glad for en påminnelse om hvor kaldt det kan være – og nå nyter jeg det å hoppe over vinteren hjemme enda mer

"Vi skulle hoppe over vinteren i år - men 30 minutter for å glede barna gikk fint"

 

"Vinterkledd - i Thailand??"

 

Guttene likte seg så godt der at det ble en ny tur på dem den dagen jeg var på kokekurs.

 

"En liten tjuvstart til elefantcampen"

 

"ATV-løp, i dyrehagen..."

 

"På fugleshow - denne kakaduen er opplært til å hente penger fra publikum"

 

"Oppdrag utført!"

 

"En påminnelse om at flodhester er farlige dyr..."

 

 

Nattbazaren

Det er artig å gå og titte her - og å handle. Det syder av folk, lukter og inntrykk. Det selges alt mulig, det meste til en svært rimelig penge. Det kokes og stekes og krydderluktene pirrer i nesa. Bananpannekakene som lages ved bodene i Thailand må forsøkes. De er nydelige – og severes alltid helt nystekte og varme. Vi skal egentlig ikke handle mer, men det er jo nesten umulig å la det være. I alle fall når den esken som skal sendes hjem ikke er sendt avgårde ennå – og det er plass til litt til

 

"Esken ble kjørt til postkontoret, men der var det stengt - dermed blir det nok mer i den"

 

 

Ved nattbazaren er det en cafe/restaurant som heter «Lemongrass». Er du i Chang Mai, så må du prøve denne. Maten er himmelsk, noe av den beste thai-maten vi har fått. Vi bestilte ulike retter og alle var like utrolig gode. Hva med crispy brokkoli sammen med saftige kyllingbiter, dekket av en litt spicy peanøtt saus? Eller hva med en kyllingsuppe med gul karry, knasende løk, et snev av kokoskrem og med et sting av hvitløk? Franks favoritt "Pa Nang", akkurat passe spicy og med rikelig med tigerreker, var bedre enn noe annet sted. Stedet ser litt lurvete ut, med hvite murvegger som det er skrevet med tusj på over det hele. Men det er bare fordi andre gjester har skrevet hvor godt de likte maten Trivelig betjening og rimelig mat. Dra dit!

 

Nytt kamera

Hvis noen synes bildene våre blir bedre fremover, så er de sikkert det:) I går kjøpte vi kameraet vi har ønsket oss en stund. Vi var så heldige å få penger i julegaver, så vi valgte å bruke disse og litt til på et godt speilreflekskamera. Kameraet vi kjøpte til turen (pentax W 90), er et praktisk kamera å dra på tur med siden det kan filme under vann og tåler både litt sand og støt. Men det tar ikke spesielt gode bilder, og skumringsbilder er nesten umulig å ta. Vi er veldig fornøyde med kjøpet så langt, selvom vi hadde håpet det skulle være billigere. Men nå håper vi det kommer skikkelig gode bilder på bloggen!

 

"Synes det at bildet er tatt med nytt kamera??"

 

"Endelig et nattbilde som ble ok - bildet er tatt nyttårsaften - uten blits"

 

 

Nyttårsfeiring

I dag er det nyttårsaften og for oss har det vært en ganske vanlig dag. Det var uvant å ikke ha noen planer på denne dagen som ellers feires med god mat, venner, fyrverkeri og mange forventninger til en brakende midnatt. Det var en markering i byen med sceneunderholdning og fyrverkeri, så vi reiste dit. Vi startet kvelden med å spise middag på en indisk restaurant. Mange hoteller arrangerer galla middag, men det er ikke noe for vårt budsjett og klesutvalg Det var en skikkelig eksotisk stemning og artig å kunne feire nyttår på dette viset også. Akkurat som hjemme i Norge, har det braket og smelt i dagene før nyttårsaften. Ved midnatt så eksploderte det. Mye flott fyrverkeri!

 

"vi sender opp papirlykt"

 

 "Spente følger vi med"

 

"Vakkert!"

 

"Fyrverkerisalg fra boder i gaten - selvfølgelig, er ikke hjemme nå:-)"

 

"Interessert!"

 

"Men hvor skal vi sende det opp?? - det er jo fullt av mennesker overalt!!"

 

"Mange ventet på det store øyeblikket"

 

"..og noen utnyttet tiden bedre enn andre.."

 

"Endelig - vi er i 2011"

 

"På veien hjem fant vi en plass vi kunne fyre av vårt innkjøpte

- gutta følger med på at jeg ikke gjør for mye galt.."

 

"Og vi er tilbake på hotellet"

 

 

Guttene har hard nedtelling til elefantleieren, det gleder de seg skikkelig til. En dag igjen!

Etter elefantleiren skal vi bo to netter på et bra hotell her i Chiang Mai, før vi loffer mot Chiang Rai, den gyldne triangel og et nytt land, Laos.

 

Vi ønsker dere alle et godt nytt år!

 

 

 

I skrivende stund er det første juledag – og Moje og Beste har reist. De ble hentet av en taxi i kveld som skulle ta dem til Bangkok hvor flyet hjem går kl 0030 i natt. Med seg hadde de også med seg ca 30 kg bagasje for oss. Ble visst litt mye shopping...Billig her! Vi skal reise nordover i morgen kveld. Litt mer om det senere i innlegget. Det har vært fint å ha de her sammen med oss.

"Ferdig brunet og oppladet"

 

Beste kom på sykehus.

Noen dager før jul ble Beste syk, med høy feber og sterke smerter i ryggen, i tillegg til kvalme. Ettersom formen var såpass dårlig, var det lurt å få en lege til å sjekke han. Vi reiste til San Paulo hospital i sentrum, etter anbefaling fra norske naboer. Der ble han tatt godt i mot og fikk etter kort tid treffe legen. Legen vurderte at han trengte innleggelse, og sånn ble det. Han fikk enerom med eget bad i 4.etg. Han fikk også tv og telefon på rommet i tillegg til et klesskap. Rommet var gammelt og slitt og det virket bare sånn passe rent. Men han ble tatt veldig godt vare på. Kanskje til og med litt for godt. De sjekket temperatur og blodtrykk hver halvtime det første døgnet – og det blir litt i kontrast til at Beste faktisk trengte hvile og søvn. Ikke lett når man blir vekket jevnlig og de slo også på lyset hver gang de kom inn om natten. Etter flere prøver, fant de ut at Beste hadde nyrebekkenbetennelse, som de fikk behandlet. Beste ble liggende i tre dager og kom ut fra sykehuset på bittelille julaften. Litt sliten og i underskudd på god søvn- men på lille julaften var han tilbake til vanlig form. Fint å ha reiseforsikringen i orden når man blir akutt syk

"Men her er Beste helt frisk og har det ganske bra..." 

 

Dramatikk når vi møtte på bevæpnede menn i byen:

Den dagen Beste ble skrevet ut fra sykehuset, var Frank, Jonas, Anders og jeg på stranden på formiddagen. Når vi skulle hjem, stilte vi oss i en skyggeflekk og ventet på taxien som skulle hente oss. En dame passerte oss. Straks etter kom hun tilbake og spurte om vi også stod i skjul? Vi svarte at vi ventet på taxi. Hun virket opprørt og fortalte at det var en tungt bevæpnet mann rett borte i gaten som stod og siktet og skrek på en mann i en bil. Vi reagerte spontant og løp for å komme i skjul alle sammen. Vi løp inn på en gårdsplass som lå rett ved skyggeplassen vi stod ved. Det var en åpen plass og ikke det beste stedet å skjule seg hvis mannen skulle begynne å skyte. Damen som løp sammen med oss begynte å gråte og var veldig preget av hva hun hadde sett. Det var en høy murkant ved skyggeplassen vår og Frank tok oppstilling bak den for å se hva som foregikk. I mens gikk trafikken forbi som vanlig. Frank kom til oss og fortalte at det var flere bevepnede menn, ingen av dem bar uniform. Men han hadde allikevel et inntrykk av at de var sivilt politi. De satte håndjern på en mann som ble slengt opp han på et lasteplan hvorpå den ene bevæpnede mannen ble sittende oppe på mannen. Etter en lang stund bestemte vi oss for å gå ut på veien igjen, det virket rolig og trafikken fløt fortsatt forbi som vanlig, selvom de fleste førerene nesten vrei halsen av seg for å se hva som foregikk. Vi ble ganske skremte mens det stod på. Man hører jo om menn som har klikket og gått rundt og skutt folk. Kort tid etter kom heldigvis taxien vår, og vi var glade for å kunne kjøre vekk derifra. Jonas og Anders brukte tid på å snakke om hendelsen i etterkant, men det ser ikke ut til at det har satt spor. Selvom vi løp for å gjemme oss beholdt vi roen. Det var litt av en historie de hadde og fortelle til Moje og Emil når de kom hjem (Beste sov).

 

Julefeiring på en annen måte:

Vi hadde en flott og varm julefeiring med godt over 30 varmegrader. Moje hadde med litt av hvert i kofferten sin, til og med 3 julestømper. Disse ble fylt med godteri, akkurat som hjemme. Når guttene våknet på julaften fant de strømpen ved fotenden av senga. I stua lå det julegaver under treet, og Moje fikk et glimt av nissen som hadde lagt alle gavene der på morgenkvisten. Siden vi feirer jul på en helt annerledes måte i år, ble vi enige om at vi også kunne gjøre ting på en annen måte. Så etter en deilig frokost var det allerede tid for å åpne gaver. Og selvom det ikke var i nærheten av det gaveveldet som er hjemme, så ble det flere gaver på alle sammen. Det var i grunnen akkurat passe med gaver, det kan nesten bli for mye noen ganger. Guttene var veldig glade for gavene de fikk (vi andre også :).

 

 

 

"Noen klarer ikke å vente - spenningen er stor..."

 

"Emil tok opplesningsjobben"

 

"For å drukne i pakker må Anders låne mamma's pakker også"

 

"Jonas klarer heller ikke å lage pakkeborg:-)"

 

Hele dagen hadde vi på norsk radio og fikk dermed med oss alle de vakre julesangene og bittelitt julestemning. Pinnekjøttet putret på konfyren i flere timer og det luktet jul i huset. Klokken 17 satte vi oss til bords. Og du verden så utrolig godt det smakte med pinnekjøtt, poteter og kålrabistappe! Senere på kvelden fikk naboene besøk av et kirkekor med barnehjemsbarn med nisseluer. Med store og små var de næremer 40 stk og de sang julesanger på engelsk og ønsket oss alle «Merry Chrismas». Noen spilte også på instrumenter. Det var en unik og rørende opplevelse som vi ikke kommer til å glemme. De ønsket ikke betalt, men tok gjerne i mot en pengegave til kirken. Og det fikk de:)

"Samlet til julemiddag"

 

"Barnekor med julestemning"

 

Ferden videre:

I morgen reiser vi fra Hua Hin, og vi har fortsatt visum så vi kan være i Thailand i ca to uker til. Vi reiser derfor nordover, til Chiang Mai. Vi har hørt mye bra om nord Thailand og vi er klare for andre opplevelser enn sol og strandliv, selvom det har vært helt topp mens vi har vært her. Vi bestemte for lenge siden av vi skulle ta nattoget (ca 15 timer fra Bangkok), men slik gikk det ikke. En uke før avreise dro Frank for å kjøpe billettene, men da var alt utsolgt helt frem til januar 2011. Av de syv avgangene daglig var det ikke en eneste plass å oppdrive. Så nå har vi bestilt busstur. Det er med litt blandede følelser for bussturen tar 12 timer. Og det er lenge å sitte på bussen. Vi har betalt ca 780,- og siden det er betydeligere billigere enn å ta flyet, valgte vi bussreise. Vi tar med ulike spill, gode puter, matpakke, nyladede DS'er, pc og bøker – så satser vi på at det ikke blir en fæl tur

 

"Bussene i Thailand er ikke som i Mexico - får håpe komforten er annerledes også"

 

Vi har ikke den videre reiseruta klar ennå, det eneste som er sikkert er at nå skal vi skikkelig LOFFE rundt med hver vår ryggsekk i Asia. Vi har derfor sendt med Moje og Best alt vi kan unnvære, slik at sekkene ikke blir så tunge å reise med.

 

I Chiang Mai skal vi bli elefantførere!:

Julegaven til guttene i år ble et opphold i en elefant landsby (2-3. januar 2011). Der skal vi være i to dager, med overnatting. Der skal vi alle fem ta elefantførerserfikat og jeg tror vi både skal se å delta i et elefant show. Vi skal lære masse om elefanter, hvordan og hvilke kommandoer de bruker, de skal bades og tas på tur i jungelen. Det blir spennende og vi er veldig spente på hordan dette vil bli. Gutta gleder seg, jeg er .... ja – spent. Vet ikke om jeg liker nærkontakt med elefanter, men tar det som en utfordring:)

 

 Kjære alle venner og lesere av bloggen vår!

Vi ønsker dere alle en riktig god jul!

"Julehilsen fra Thailand"

 

For oss er juletiden annerledes i år, når vi beveger oss rundt i badeshorts på julaften,

Allikevel har vi (litt annerledes) julegaver - og pinnekjøtt medbrakt fra Norge i Moje og Bestes koffert,

- samt et lite "bling-bling" juletre... Dermed gleder vi oss veldig til den store dagen..

 

(Vi mottar gjerne en julehilsen fra dere i kommentarfeltet)

Vi var klare for kjæreste tur til Bangkok og vi ble som avtalt hentet av drosjen kl 0900 mandags morgen. Vi hadde i utgangspunktet tenkt til å ta toget, men det viste seg at vi da enten måtte ta 0630 toget eller det som gikk kl 1500. Det gikk ingen tog i mellomtiden. Så da ble det drosje. Prisen var avtalt til 1500 bath, det vil si ca 300,- for en drosjetur på ca tre timer. Og det går jo an!

 

"Beste måtte sjekke hvilken bil vi fikk til den prisen... vi har jo fått litt av hvert:-)"

 

Da vi ankom Bangkok, brukte sjåføren litt tid på å finne rett hotell, det er jo en del av dem Vi var sugne på litt luksus, nå som vi fikk to døgn helt for oss selv. Vi hadde derfor brukt mye tid på nettet når hotellet skulle velges. Ikke lett å velge, men vi bestemte oss til slutt for Kingston suites hotell, som hadde fått 9,4 poeng av 10 mulige fra andre gjester. Når vi endelig ankom, syntes vi lobbyen var litt tam. Liten og trang og hvor var lukuspreget? Vi ble tatt med til rommet i 7. etg, og det var heller ikke noe å juble hurra for. Ganske så aminnelig, med en inneklemt romfølelse siden rommet kun hadde to små glugger til vindu – uten mulighet for lysskjerming/gardiner. Vi spurte om å få bytte rom til et rom med vinduer, noe vi fikk. Og det likte vi mye bedre. Og frokosten på hotellet gjorde at vi ble ganske så fornøyde allikevel

"Det var helst slik vi ville det skulle sett ut hos oss - bildet er fra Rembrandt hotell"

 

Dagene i Bangkok ble akkurat så fine som vi kunne ha ønsket oss. Vi fikk shoppet, sett på folkelivet, spiste kjempegod mat, testet nattlivet, fikk sett nye steder av Bangkok og fikk spabehandling og massasje. Man lærer nye ting om hverandre når man reiser så tett sammen over så lang tid. Og på turen til Bangkok ble jeg kjent med nye sider av mannen min. For ikke visste jeg at han kunne shoppe på dette viset. Det gikk unna i en fei og posene fylte seg opp. Og jeg var snill og bar dem for han

"Den gode hjelper..."

 

To ting skilte seg ut av positive opplevelser denne gangen. Det ene var et fantastisk måltid på restauranten Rang Mahal i hotell Rembrandt. Det andre var turen til området Khao San. For en fantastisk stemning. Det er her ryggsekkturistene holder til, og gaten er så populær at den har sin egen hjemmeside. Her satte vi oss på en liten cafe og nøt god drikke og atmosfæren. Så mye ulike folk å se på, det var rent så vi glemte å prate med hverandre. Når vi endelig fikk løsrevet oss og kom oss videre, ble det et nytt stopp 200 meter ned i gaten. Der sank vi ned i hver vår gode stol, lukket øynene og slappet av mens vi fikk en halvtime med fotmassajse. Dette likte vi så godt at vi fortsatte med spabehandling og thaimassasje. Herlig! På kvelden reiste vi til den indiske restauranten, som vi leste om i en reisehåndbok. Vi gikk for en menypakke med et ukjent antall retter. Maten var himmelsk – og i tillegg var rammene perfekte med vakker utsikt, vi fikk vindusbord og veggen var av glass hele veien, førsteklasses service og det beste selskap Hvis man er glad i indisk mat, kan denne restauranten virkelig anbefales. Det var et sted med høy prisklasse, men allikevel kostet ikke menyen mer enn 1100 bath pr person (ca 220,-). Drikke kommer i tillegg.

 

"Ved starten av Khao San Road"

 

"Hvis du er misfornøyd med utdanningen løses det på et blunk her - uten å åpne en bok..."

 

"Eller morgendagens filmnyheter kan kjøpes billig"

 

"Eller kanskje en tatovering - som bare varer i noen måneder?"

 

"Så slapper vi av litt"

 

 Hotellet hadde også en meksikansk restaurant og vi valgte å reise dit neste kveld. Kanskje litt fantasiløst, men vi hadde begge lyst på favotittmaten vår, som er meksikansk. Det var så å si ikke gjester i restautanten, men allikevel hadde de levende musikk som skapte god stemning. Maten var god den, men opplevelsen hadde vært bedre med folk i resutauranten.

"To kjærester på meksikansk restaurant"

 

På onsdag hadde vi noen timer å bruke før toget skulle gå tilbake til Hua Hin. Vi reiste innom Pratunam markedet, og der skulle vi gjerne hatt litt mer tid. Det var mye å handle der – og veldig billig. Men siden vi hadde et tog å rekke, og trafikken i Bangkok til tider står helt stille, så måtte vi bare avslutte midt i all handle - moroa for å komme oss til togstasjonen.

"Her var det virkelig mye billig å handle..."

 

"Her handlet Frank litt mer..."

 

Vi hadde planer om å kjøpe billett på førsteklasse, men fikk beskjed om at dette toget ikke hadde det. Så da kjøpte vi andreklasse, og betalte 300 bath (60,-) for begge to. Vi ble rimelig skuffa da det gikk opp for oss at vi hadde kjøpt sitteplasser i en vogn uten aircondition. Det er nemelig mulig å betale litt ekstra for å få andreklasse med aircondition. I tillegg til at togvogna var gammel, møkkete og slitt, stinket det urin. Innstilt på å klare å la være å gå på do i de fire timene togturen tar, satt jeg og ventet på at toget skulle starte. Men ingen ting skjedde og etter en og en halv time i den varme, stinkende vognen, sjekket vi når toget egentlig kom til å starte. Vi fikk beskjed om at det skulle starte om tyve minutter. Vi valgte da og ta et annet tog, hvor det også var mulig å kjøpe førsteklasse billetter. Når dette toget startet en halvtime etter, så vi at vårt tog fremdeles stod på perrongen.

"#!##!! vi bytter tog etter to timer i kupeen som ikke har aircondition!

 

Førsteklasse er ikke slik man forventer at førsteklasse skal være, med luksuspreg. Men allikevel en himmelvidds forskjell! Nå fikk vi en egen liten kupe, men aircondition og en liten vask i hjørnet. Og to gode puter til å slenge seg nedpå med. I tillegg var det vognservice, og vi fikk bestilt både mat og drikke. Når vi nærmet oss Hua Hin, kom det en kar i uniform inn i kupen til oss. Han lukket døren godt bak seg, rakte frem en tom håndflate og formidlet at han kunne varsle oss når vi ankom Hua Hin ved å banke på døra vår. Det tok oss noen sekunder å forstå hva han egentlig mente, men så gikk det opp for oss. Vi gav han noen bath og han kom og varslet oss når det var på tide og gjøre oss klare for avstigning. I tillegg bar han bagasjen min for meg. Det er mulig det er dumt å gå med på slikt, men uten høytaler system som varsler ankomststasjonen, kjentes det greit å vite at noen ville si ifra. Deilig å se igjen guttene og det var godt å bli møtt av glade gutter som løp oss i møte. De hadde hatt det topp hjemme hos Moje og Beste med strandtur, bytur, vaffelsteking (og spising), norske pannekaker og jatzy turnering.

"Ingen nød når moje og beste har kontrollen..."

 

"Første klassevogn i Thailand" 

 

"Fullt mulig å sove i, også på dagtid"

 

Frank er en snill og grei mann og ha, men det koster han ikke en kalori og dytte meg ut i vannet når han finner det for godt. Kjole eller ei. Makan!

"Vel, hun stod på kanten, så beleilig til..."

 

"Men hevnen er jo søt..."

 

Gratulerer med 73 års dagen, Beste!

Dagen etter fylte Beste år. Han fikk frokost på senga av kone-mor og på ettermiddagen fikk vi kaffe- besøk. Da hadde Moje stekt en ny stabel med vafler, og det ble servert både is, frukt og andre kaker. Etterpå dro hele gjengen til Jailhouse restaurant (dansk), etter ønske fra Beste. Det tok en og en halv time å få maten, men når den endelig kom var den knallgod. Vi hadde en trivelig kveld Jonas rakk å skype (snakke og se hverandre på video på pcen) med klassen sin før vi reiste ut for å spise middag. Det var noe han satte veldig pris på. Han snakket mye om samtalen med klassen i etterkant. Han savner både klassevenner og læreren sin og ser frem til å møte dem alle igjen.

 

"Moje ordner til bursdagskaffe"

 

"73-åringen er fornøyd"

 

"Her er vi på Jailhouse restaurant  - god mat!"

 

Førjulstemning med sjømannskirken:

Sjømannskirken i Thailand befinner seg i Pattaya. Men denne fredagen hadde de tatt turen til Cham Am og baren til Nissa Nyberget for å synge julen inn. Det var et utrolig flott arregament og de ønsker å få dette til å bli en tradisjon. Jeg anbefaler alle å få med seg dette hvis de har muligheten. Makan til god stemning! Vi ble møtt med julesanghefter hvor alle gode, gamle julesanger stod. På alle bord ble det satt ut vafler med skikkelig godt, norskt jordbærsyltetøy. Også fikk vi kaffe. Nissa , kjent fra julemorgen, eier baren. Og det virker som om han har klart å skape et musikk miljø der. Nissa satt selv bak piano og han hadde tre andre musikere med seg. I tillegg var sjømannspresten, Jan Olav Johannessen og hans team der, en skikkelig fin type og det var han som ledet det hele an. Vi sang julesanger av full hals og klappet med i takten. Ingen jul uten Alf Prøysen sine viser - og de skaper en helt spesiell julestemning. Det var også en artig quiz, slik at stemmebåndene fikk en liten hvil. Det var også en gledelig overraskelse at den alltid like kjære og morsomme skjetsen «grevinnen og hovmesteren» ble vist på storskjerm. Det skapte høy latter, noen lo så de ristet. Det hele ble avsluttet med at cd en ble satt på og «Helliga Natt» ble sunget av Jussi Bjørling. Sangen fylte hver krok av baren og det ble høytidsstemning. Den er bare vakker. På storskjermen ble det vist bilder fra den norske vinteren/julen hjemme. Det skapte en trolsk stemning hvor vi så den røde julekula blinke på juletreet, knirkende snø i strålende solskinn en kald hvitkledd vinterdag, den syvarmede julestaken i vinduet, ettermiddagslyset som hviler over snøtunge trær, skispor i snø som gnistrer i solskinn mm. Det er første gangen jeg har kjent et snev av savn av den norske kalde vinteren hjemme.

 

"Nissa Nyberget med sin kone"

 

"Sjømannsprest Jan Olav akkompagnert av Nissa"

 

Frank og Moje stoppet av politiet:

Moje er en tøffing og hiver seg gjerne bakpå mopeden for å bli med Frank på tur. Men både hun og Frank «glemte» hjelmen. De ble stoppet av en politimann som visstnok var svært høflig og grei. Frank fikk bot for å ikke bruke hjelm, Moje som satt bak, slapp bot. Boten var på 200 bath (40,-) og Frank fikk beskjed om at han kunne kjøre uten hjelm uten å få flere bøter den dagen. Men neste dag ville han kunne få en ny bot, så da burde hjelmen komme på.

"Men etter møtet med politiet bruker vi de hjelmene vi har...vi har bare to..."

 

Høysesong i Hua Hin:

Vi merker godt at det har blitt høysesong her – og det kommer stadig flere turister hit. Guttene har ventet i spenning på om det ville komme flere barn til boligområdet vårt, og nå har det endelig kommet noen! Det er godt å få flere å være sammen med Vi gleder oss til julaften, men samtidig er det vemodig at det nærmer seg. Det betyr jo at Moje og Beste drar hjem og at vi ikke ser noen fra familien igjen før vi er tilbake i Norge. Vi forsøker derfor å nye dagene sammen mest mulig! I mens bruker Anders dagene på å fundere over om hvordan nissen skal kunne si How-How når han er i Thailand. For det heter det vel ikke på thailandsk? Han har heller ikke funnet ut av hvordan nissen skal komme seg inn i huset om natten – det er jo ingen pipe her. Det blir spennende å se hvordan nissefar løser dette

Lenge leve kongen!

Søndag 05.12.10 hadde kongen i Thailand bursdag. I tiden frem til bursdagen har Hua Hin blitt mer og mer pyntet. Når selve dagen opprant, var det en opplevelse å gå i byen på kveldstid. Det var hengt lys rundt omkring i hele sentrum, alt var skikkelig overdådig – men også et svært vakkert skue. Vi var spente på feiringen og så frem til denne dagen. Randi og jeg hadde ikledd oss rosa bluser for anledningen, for å være med å hedre kongen (kongens farger er rosa og gult). Blusene kjøpte vi for kr 34,- pr stk, så det var en grei investering selv om de kanskje ikke blir brukt ved flere anledninger. 

"Ladies in pink"

 

Etter middag på «Heidis», en sveitsisk restaurant med kjempegod mat, oppsøkte vi hovedgaten hvor vi var fortalt at det skulle være en markering av bursdagen. Det viste seg at det var små tilstelninger langs hele hovedgaten hvor alle tente lys og sang sanger til kongen klokken 21. Vi ble ønsket varmt velkommen av lederen for arrangementet,

"Hele gjengen på restaurant"

som gav klart uttrykk for å være fornøyd med damenes valg av klær til anledningen, vi fikk tildelt stearinlys og drikke i høye glass. Trafikken stoppet opp og fra broen kunne vi se ansamlinger av grupper med levende lys i begge retninger. Det var en høytidelig og verdig markering, Thai-ene sang fellessang for anledningen og vi nynnet med så godt vi bare klarte.

"Litt i bakkant, men alle er her"

 

"Trafikken ble stoppet i ca 15 minutter, da ser det slik ut..."

 

 Vi reiste bortom stedet hvor kongesangen skulle synges uten stopp helt frem til bursdagen. Når vi var der sist, hadde de sunget i 74 timer, nå lyste den digitale klokken på 119 timer. Og det satt fortsatt noen og sang! Imponerende hva de gjør for å hedre kongen sin.

 

   

"Hvis du vil øve deg til neste år - her er teksten som gikk i 119 timer..."

 

"...og hvis du vil lære melodien - her filmes plassen to dager før den store dagen"

 

 

Apefjellet – igjen:

Ikke uventet har vi vært en ny tur på apefjellet. Jo mer vi ser av det, jo mer ufyselig synes vi stedet er. Denne gangen var vi en stund – og guttene var veldig fornøyde med det. De deler ikke vår opplevelse av at det er et hæselig sted. Frank kjøpte en kurv med bananer til å mate apene med. Han hadde ikke før fått den i hånden, før en svær apekatt satt på ryggen hans og en haug andre krafset etter han. Da ble mannen min irritert gett! Han forsøkte å veive den bort, men den satt som støpt. Etter noen svingninger rundt og høylydte lyder, ble han kvitt dem når han kastet tilbake kurven. Grisa til skjorta hans og greier. Kamera lå dessverre i veska akkurat da, eller så kunne det ha blitt et morsomt bilde.

"Lykke!" 

 

 Slanger i paradiset:

Vi har lest at det er ca 1% som ser slanger mens de er på ferie i Thailand. Vi så to levende og en død på samme dag! Den første så vi på formiddagen, den hadde vært ved naboen over gaten sin bakport. De fikk hjelp av oppsynsmannen her til å drepe den. De fraktet den til den ledige tomten ved siden av huset vårt og knuste hodet på den med en murstein. Den sprellet fælt, selv med et knust hode. Senere på dagen fant Anders en død, overkjørt liten slange i veibanen. Den likte han godt, og dro den med seg inn på restauranten vi skulle på. Det likte ikke innhaveren så godt. På kvelden ruslet Frank og guttene - og Emil oppdaget en slange ved beinet i det han skulle sette ned foten. Han klarte å hoppe til siden i stedet for å tråkke ned – og slangen forvant på et blunk. Den er jo ikke mer interesserte i å møte oss enn vi er i den. Så enten er det mye slanger her, eller så har vi hatt noen sjeldne syn. Det lever 200 ulike slanger i Thailand og mange av dem er svært giftige.

"Denne var ved bena til Emil"

 

"Denne slangen ble slått ihjel i bakgården ved huset - giftig? vet ikke..."

 

 

Snart er det jul:

Spesielt Anders gledet seg enormt til å skulle pynte pepperkakehuset, akkurat som hjemme. Når det var to uker igjen til julaften, var tiden inne for å forsøke å få litt julestemning i stua. Vi satt på julemusikk og fant frem det vi har fått kjøpt inn, blant annet et lite juletre med pynt til, juleklistremerker, flere lysgelandere, glitter og en flergreina julestjerne. Og selvom det er vanskelig å finne den store julestemningen i solskinnet og 30 varmegrader, så ble det en hyggelig stund. Og vi var fornøyde med resultatet, alle mann Vi har også sendt avgårde en haug med julekort, så vi er i rute.

"Medbrakt i kofferten til moje og beste"

"Først må veggene limes sammen etter litt for hard transport..."

 

"Etterpå skal det pyntes.."

 

"Gummibjørnen til Emil fikk to Cola"

 

"Ferdig resultat!" 

 

"Deretter pyntet vi resten, juletre og girlandere fikk sin plass"

 

"Det holdt ett døgn før opphengssystemet måtte revideres:-)"

 

"Plastic fantastic!"

 

Moje og Beste blir overrasket:

De tok en tur til byen en formiddag, mens vi var hjemme og jobbet med skolearbeidet. Kort tid etter sendte Moje en melding til oss og skrev at de hadde møtt på to av sine beste venner, Mai og Steinar fra Brøstadbotn, på kjøpesenteret. De visste selvfølgelig at Moje og Beste var her og drev og planla hvordan de skulle overraske dem. Men det slapp de jo å tenke mer på når de plutselig møtte på hverandre. Et overraskende og gledelig gjensyn.

"Her har vi samlet alle på terrassen"

 

Sol, sommer og gode dager:

Vi stortrives her i huset og dagene går unna selvom vi ikke gjør så mye. Det er varmt både dag og natt, så vi har late deilige dager med god frokost, masse bading, turer til byen og markedene, massajse og strandliv. I tillegg har vi god struktur på skoledagene. Nå setter vi på klokken, slik at vi kommer tidligere opp og kan ha en god skoleøkt før vi tar fatt på badelivet. Vi har laget et oversiktelig system hvor alt som skal gjennomgås før jul blir satt opp på en vegg med post-it lapper. Så tar vi de bort ettersom arbeidet er utført. Vi må fortsette med gode arbeidsøkter helt frem til bitte-lille julaften før vi kan ta juleferie.

 

"Arbeidslisten for skolearbeid - Emil har venstre, Jonas høyre skapdør"

 

"Jonas kan den lille gangetabellen, og kan kaste lappene vi brukte i skolearbeidet"

 

"Så er det tilbake til hverdagen igjen"

 

"Anders på hesteryggen"

 

"Emil fikk seg også en tur"

 

Kjærestetur!:

Moje og Beste har tilbudt oss å ta oss noen dager for oss selv, mens de passer barn og hus. Det har vi takket JA til. I morgen tidlig blir vi hentet av en taxi som tar oss til Bangkok og et fire stjerners lukushotell. Vi skal bo på hotellet i to netter før vi tar toget tilbake til Hua Hin for å feire Beste sin bursdag. Det blir fint å oppleve mer av spennende Bangkok. Moje og Beste har en ledig koffert vi kan fylle med 20 kg, som de tar med tilbake til Norge for oss. I kveld har jeg prøvepakket ned det vi har av det som skal hjem, for å sjekke hvor mye som kan handles i Bangkok. Og det er fortsatt plass til en del – så Bangkok – here we come!

Og her er bilder fra årets "syklubb-julebord":

 Klokken 06.30 ringer telefonen, gjengen fra Monica's syklubb har årets fest - de savner oss og vil Skype - virkelig en flott gjeng

Vi savner dere også!